Hvordan levde man så i steinalderen? De funnene man har hatt tidligere fra denne perioden er jo alle over 3000 år gamle og av den grunn er det ikke overflod av verken mengde eller variasjon. Mye av det man i dag kan lese om steinaldermennesket dagligliv er derfor resultater av analyser og teorier gjort rundt disse fåtallige funnene. Men nå er det store muligheter til å finne ut mer om livet i steinalderen. I 2014 ble det gjort omfattende utgravinger på Utsola, like ved veien til flyplassen. Der har de funnet utrolig mye godt bevart materiale. kanksje historien må skrives om.

Se her: Graver frem en 6.000år gammel landsby på Utsola,

Steinalderen er en periode av vår historie hvor man i hovedsak benyttet redskap av stein, bein og tre. Metall kjente man ikke til. Helt i slutten av perioden finner man kopier av bronsealderredskaper, men fremdeles utført i stein. Dette er den første perioden i menneskehetens historie hvor man ser en stadig utvikling av forskjellige teknologier og en stor utbredelse av bebodde områder. Perioden ender med jordbruk, tamdyr, produksjon av leirgods og den første bruken av metall. Flere forskjellige steinsorter ble benyttet, noen bedre enn andre, deriblant flint. Denne edle steinsorten fant man enkelte steder på strendene, mens de største mengdene rå- og bearbeidet flint ble importert fra Danmark og kontinentet. Ellers benyttet man seg av tre, bein, horn og skjell. (se bilde til høyre)

I Sola har vi vært så heldige at arkeologene har gravd ut flere steinalderboplasser. En av disse lå på der hvor man skulle bygge raffineriet, som nå er fjernet så effektivt at man om tusen år ikke vil finne et eneste spor etter den. På dette området lå det en liten sørvendt steinheller, som arkeologene straks kastet seg over. Her gjorde man en mengde spennende funn. På andre siden av Risavika, på nordsiden, på Meling gjorde man stort sett tilsvarende funn i Gåsehelleren. Denne siste helleren ligger på sydsiden og i skyggen av Halliburtons stor kontorbygg på Norscobasen. I begge hellerne ble det funnet en mengde spor etter de tidligste solabuene. Hva levde man så av for mange tusen av år siden?  Ja, for funnene var riktig gamle. De eldste daterbare gjenstandene fra Tjora, to kroker av bein, er omtrent 7000 år gamle! Også i Gåsehelleren er det funnet to liknende kroker. Hva fisket man så med disse krokene? Med utgangspunkt i disse funnene vet vi at solabuene spiste fisk som lyr, torsk, brosme og berggylte.

Ellers var det vilt, bær, frukter og annet grønt som stod på matseddelen. Sopp fantes det mye av i steinalderen og det samme gjaldt en del bær, blant annet villbringebær, som vokste her før de første menneskene kom hit. Med seg hadde de hasselnøtter som, både er gode og næringsrike. I tillegg regner man med at steinaldermennesket spiste forskjellig tang og tare og ikke minst det man fikk tak i av skalldyr.

Et sted hvor man nok har funnet rikelig av det meste nevnt over er i steinalderhavnen Tananger. Om man tenker seg havnivået atskillige meter høyere enn i dag ser man klart flere ideelle steder for en steinalderbosetning her. Se for eksempel for deg dalen hvor Moringveien i dag ligger, like før man kommer til Hummeren hotell. Dette ville vært en fin og skjermet vik. Her ville det vært bratte svaberg på hver side med gode fiskeplasser og mye tang og tare. På andre siden, øst av denne landtungen, ville man da ha en langgrunn bukt, ideell for fangst av krabbe, småfisk og skalldyr. Jeg har selv gravd i markene hvor i dag Tananger ring går og funnet muslingskall i store mengder. Disse to buktene ville ha dannet en landtunge som ledet ut til et litt høyere nes. På denne lave ryggen ville det vært et perfekt oppholdssted for en steinalderfamilie. Tro det eller ei, men akkurat i dette området er det faktisk funnet flere flintfliser, såkalte flekker, formet av mennesker. Ved Ams. mener man at disse er over 4000 år gamle!

Heller på Rott

Vi vet at steinaldermenneskene også fanget sel og kobbe. Da må jo selvfølgelig det av Rott og de andre øyene i skjærgården ha fristet. Da er det også spennende å sjekke det som er registret av fornalderfunn på Rott. (bildet til høyre er en steinalder heller på Rott)Ved arkeologisk museum har man registrert to trekantede sagtakkede pilspisser og flintflekker. Ellers er en 8 cm lang, såkalt vestlandsøks, innlevert av Helmik Risa, Rott. I tillegg ble et sagblad av fiolett flint funnet i en rydningsrøys vest på øya og gitt som gave av los R. Rott. I nyere tid er en samling flintfliser funnet i sanden i Sørhabn, der hvor de to øyene, som utgjør Rott, møtes. Når det gjelder boplasser finnes det flere soleklare steder hvor eierne av disse gjenstandene sannsynligvis har bodd. Det dreier seg om i hvert fall to ideelle hellere, den ene sørvendt og den andre sørøstvendt, utmerkede retninger for vær og vind på våre kanter. Men kanskje mens disse hellerne var opptatt var det andre som også bodde her ute, i telt. Tor Helliesen var nemlig her ute i 1901 og registrerte fornminner. Da fant han nemlig flere steinformasjoner som ingen tidligere har koblet sammen med steinalderen. Det ene er en rund steinsetting på 4-5 meter. Dette passer perfekt til å være steinsettinger rundt steinaldermenneskenes telt. Slike sirkler er funnet flere steder og da datert til steinalderen. Også på Håstein har man funnet en slik sirkel også dette er jo og et glimrende sted for en liten gruppe jegere på jakt etter fisk og sjøpattedyr.