Hva gjorde at folk i Norden plutselig begynte å risse og hakke inn bilder av digre skip på berg og knatter for over 3000 år siden. Disse skipene kan ikke kun være fantasibilder dannet i hodet på folk. De er jo spredd over hele Norge, fra svenskegrensen i øst til Alta i nord. De fleste har en slags felles og utrolig lik utforming. Kan vi bevise at dette faktisk er forsøk på å kopiere skip som har vært her. Skip og folk fra fjerne land som ga inspirasjon til dem som laget helleristningene. Kanskje en provoserende påstand, men hvorfor ikke.

Vi må huske at dette er bronsealderen og nesten all bronsen kom som kjent fra Sør-Øst Europa. Dette er de fleste enige om, men hvordan den kom hit vet vi ikke sikkert. At den kun ble transportert over land, med fullt av landeveisrøvere, tror vi ikke. Dette var verdifull, men veldig tung handelsvare. Da blir det eneste fornuftige alternativet sjøtransport. Fra mange unike skipsvrak i Middelhavet fra denne perioden, flere av dem fønikiske, vet vi at bronsebarrer ble transportert med skip. Og det var jo nettopp fønikerne som på denne tiden drev en utstrakt handel, langt ut over middelhavets grenser. Denne folkegruppen dukket opp i Midt-Østen rundt3000 f.Kr., i området som i dag dekkes av Libanon pluss deler av Syria og Israel, men ingenting er egentlig kjent om hvor de egentlig kom fra.

Fønikerne dominerte etter hvert Middelhavsområdet som handelsfolk, noe de fortsatte med i mange hundre år. Allikevel vet vi i dag mye mindre om dem enn om datidens egyptere, grekere og romere. Det er kanskje fordi fønikerne var mer opptatt av handel enn erobringer. Mens andre kulturer vokste frem for så å forsvinne, seilte fønikerne Middelhavet rundt, anla handelsstasjoner og tjente gode penger, over stadige større områder. I hele perioden 2000 –350 f.Kr. var Middelhavet stort sett under kontroll av fønikiske skip. De var bedre enn de fleste til å seile langt til havs, og fullt på høyde med vikingene, 2000 år senere, når det gjaldt sjømannskap. De fant ut at de kunne holde kursen om natta ved hjelp av Nordstjernen, og benyttet også en tidlig utgave av kompasset. Etter hvert fant de Gibraltar, dro ut i Atlanterhavet og utforsket kystene nordover og sørover. De fant Kapp Verde og Azorene, og funn viser at de har nådd nord til Storbritannia og sannsynligvis også inn i Østersjøen.

Det var stor farer forbundet med slike lange seilferder. Nøkkelen var å handle med varer som var unike, svært ønskede, vanskelige å få tak – ganske enkelt varer som gav god avkastning, farene tatt i betraktning.

Tinn var slikt et produkt. Grunnen til dette er jo at tinn er en av bestanddelene når man skal lage bronse. For så mye bronse ble produsert på den tiden at det var stort behov for tinn og kobber. I områdene rundt
Middelhavet var tinnkildene vanligvis små og ikke mange. Engelske forskere mener at det er fønikerne som oppdaget flere av tinnkildene på de Britiske øyer. Disse kildene bevoktet fønikerne nøye slik at de kunne kontrollere handelen, for så igjen å få en høy nok pris.

Fønikernes skip

Hvordan så et fønikisk skip ut? Spørsmålet er ikke fullt så vanskelig å besvare som hvordan et samtidig nordisk bronsealderskip så ut. Fønikernes skip kjenner vi nemlig fra en mengde greske vaser og på fønikiske mynter og relieffer. Ved hjelp av disse har vi flere gode riss og tegninger av skipene deres.

Våre helleristningskip, hva kan de fortelle oss?

De fleste helleristningskip er fra bronsealderen og noen forskere aksepterer at helleristningsskipet hadde virkelige forbilder.

At noen av hellristningskipene er av en slik padletype som bl.a. Hjortspringbåten, en padlet kano fra ca350 f.Kr og Nydamskipet, en diger robåt fra ca 315 e.Kr.kan nok være, blant annet på noen av helleristningen på Revheim. Denne typen er forholdsvis uvanlig og kan nok kanskje sammenlignes med Hjortspringbåten. Vi er overbevist om at i hvert fall de første ristningene, de laget rundt 1000 f.Kr. midt i den mest aktive føniker perioden, gjenga noe som folk hadde sett.

For å illustrere dette skal vi ta for oss den tidligere nevnte steinen fra Haga og skipene på den. Ved hjelp av litt moderne teknologi har vi avtegnet disse skipsristningene, for så å sammenligne dem med omrisset av fønikiske skip.

Hva synes dere, stemmer ikke dette ganske bra eller er det bare fri fantasi? Flere slike eksempler kan lages, men de viser det samme. Så kan vi jo spørre om dette er godt nok eller om det kanskje også finnes andre indikasjoner på fønikernes besøk?

I Sverige var det i oktober 2000 et seminar hvor arkeolog Li Winter prøvde, ved å sammenligne relieff fra Egyptiske tempel med helleristninger fra Bohuslen, å vise klare likhetstrekk ved de to typene. Se bildet.

En norsk arkeolog har også dratt til Oman for å sammenligne helleristninger der nede, med dem her hjemme på berget. På Kongsberg har man funnet tegn som er skrevet på gresk, for 3000 år siden, som indikerer at alt da kjente man til sølvkildene der. På den tiden var sølv mer verdt enn gull. Så her er det veldig mye spennende koblinger til sydlige strøk. Når det gjelder fønikerne så skal vi heller ikke glemme vår egen Lars Lode’s spennende arbeid rundt stedsnavn på Jæren og hvordan de kan ha et fønikisk opphav

At dette selvsagt ikke er tung bevisførsel vet vi, men vi synes det allikevel er spennende å komme med en slik påstand på vår hjemmeside.