En massegrav på Sømme- syv mennesker halshugget.


Av: Tor Erik Hansen

Jeg må starte med at dette er fakta, og hadde dette skjedd i dag hadde det vært en verdens sensasjon.

Dette var et arkeologisk funn og hele historien rundt dette funnet startet ganske rolig, men skulle senere ta helt av. I Stavanger stod det den 27. mars 1931 bare en liten artikkel om at da Endre Sola, Sømme en dag holdt på å kjøre vekk en haug, kom han over restene av en grav. Graven var omgitt av steinheller satt på kant. Noen brente beinrester kom også for dagen. Endre Sola stoppet arbeidet og meldte gjennom lensmannen funnet til museet.

Museumsdirektør Jan Petersen reiste selv ut til stedet som lå på gården Sømme. På grunn av mye tele i jorden fikk han ikke gjort noe. Han reiste tilbake ca. 3 uker senere og han definerte rolig funnet som «et enestående oldfunn». Petersen konstaterte at haugen var den samme som konservator Helliesen ved Stavanger Museum hadde registrert i 1901. Den gang var den beregnet til å være 15 meter i tverrmål og 1,5 meter høy, mens den nå bare var 12 meter i diameter på grunn av avpløying.

Tor Helliesens kart og beskrivelse fra 1901

Haugen ble fagmessig utgravd. Midt i haugen var det et nærmest firkantet rom omkranset av mange heller som var satt på kant. Kammeret var ca. 3,5 meter langt og 2,5 meter bredt og orientert NNV-SS0. Dette var med andre ord et usedvanlig langt og ikke minst bredt kammer.

Det underlige var imidlertid at kammeret ikke inneholdt gravgaver. Bunnen var dekket av et 12-15 cm tykt lag med trekull, svart jord og ubrente bein. Petersen observerte imidlertid en merkelig detalj; inne i kammeret sto det oppreist sju mindre steiner hvor høyden varierte mellom 17 og 37 cm. På toppen av haugen stod det en 70 cm høy stein.

De fleste beina var naturligvis i sterk oppløsning, men ble behørig gravd frem og tatt vare på av Petersen. Disse beina ble så sendt til zoologisk avdeling ved Bergen Museum, med August Brinkmann, senere professor, som mottaker. Han kunne bekrefte at gravkammeret på Sømme inneholdt en massegrav. Hele 6 individer hadde han identifisert, alle voksne men kjønnene var ubestemmelige. Dette var så spesielt at de fleste lokalavisene hadde artikler om dette spesielle funnet. Allikevel var ikke historien over. Brinkmann hadde øyensynlig også funnet disse knoklene spennende og hadde derfor undersøkt dem på ny.

Plassering av massegraven på flyfoto fra i dag.

I et nytt brev til Petersen kunne han derfor ett år senere rapportere at han hadde gjort en ny spennende oppdagelse. De døde personene som lå i graven, var halshogd! En massegrav full av halshogde mennesker!

Dette var spennende stoff for avisene, som blåste det stort opp. Avisen Stavangeren hadde som overskrift i august 1932:

«Menneskene i gravkammeret på Sømme var halshugget. Funnet på Sømme er et helt mysterium»

og overskriften i 1 ste Mai (nå Rogalands Avis) var:

«En massehenrettelse på Sømme i gammel tid? Mystiske overhuggete halshvirvler funnet i en gammel gravhaug».

Og begge artiklene konkluderte med at «Det er nok en eller annen dunkel begivenhet der ute på Sømme forbundet med dette funn, en begivenhet som vel aldri vil bli oppklart».

Bein fra massegraven på Sømme. Foto: Tor Erik Hansen

Men på ett område er ikke graven lenger et mysterium. Både Jan Petersen og avisene lurte den gang på hvor gammelt funnet var, men de hadde ingen mulighet for å datere det den gangen. . I motsetning til i 1930-åra klarte arkeologene i senere tid å få datert beina og stor var overraskelsen, da dateringen viste seg å være slutten av steinalderen/begynnelsen av eldre bronsealder. Det er 1885 til 1745 f.Kr., dvs. at de var nærmere 4000 år gamle.

Arkeologen Mari Høgestøl skriver at det finnes svært få graver i Norge fra denne tida og fra Rogaland er det bare et par funn som kan stamme fra graver fra slutten av steinalderen. Ingen av disse er imidlertid faglig undersøkt.

Når det gjelder skjelett som viser spor etter drap og henrettelser, er det heller ingen paralleller. Det nærmeste i tid (om lag 1300 f.Kr.) er de 20 til 30 individene som ble funnet i toppen av et grustak på Sund, Inderøy i Nord-Trøndelag. Disse viste tegn til voldelige skader og forfatteren tolket funnet slik at et gravmonument var påbegynt, men ikke fullført før hele befolkningen ble slaktet ned. Videre ble Kråkerøymannen, Østfold, halshugget om lag 1100 f.Kr.



Flere artikler fra samme kategori: Bronsealderen