Det mystiske flintverkstedet på Ølberg
Av: Tor Erik Hansen
Flint er et mineralaggregat, dvs. et mineral og en bergart satt sammen. Flint dannes ved kompliserte prosesser i krittavleiringer.
Flint finnes ikke opprinnelig i Norge, men finnes her som knoller i strandsonen («strandflint») langs kysten, hvor den er kommet med drivis sørfra i istidene og senere.
Flint egner seg for tilhugging («knapping», eller «knakking»). Den har spaltningsegenskaper som likner på glass, og kan som dette spaltes i stykker med svært skarpe kanter.
Flint ble i steinalderen og langt opp i bronsealderen brukt til en mengde forskjellige redskaper og våpen. Flint er derfor en klar indikasjon på at det har bodd mennesker hvor en finner slike. Normalt er det ofte noen enkelt funn og ikke store mengder som f.eks. på Ølberg.
1874- Konservator Anders Lorange fra Bergen Museum besøker Sola
Stavanger hadde på den tiden ikke eget museum (først etablert i 1877), så alle saker om fornminner og oldtidssaker ble gjort av museet i Bergen. I 1874 var konservator Anders Lorange på Sola og han rapporterer året etter i 1875 i museets årsskrift «Samlingen av Norske Oldsaker 1875» om et helt unikt funn.
«Fra en flintarbeiders verksted»
Flintknuter, flekker, emner og ferdige redskaper. Av disse kan fremheves en pilspiss med sagtenner og mothaker, en annen pilspiss av klar rød flint og to hvite med mothaker og bruddstykker av en tredje. Disse er nærmest like. I tillegg er det 15 pilspisser med tange omtrent 1 ½ tomme, 29 pilspisser med skrå egg, 28 pilspisser med skrå egg til den andre siden, 39 pilspisser med spiss ende, 13 med avrundet egg og 13 med tvert egg. Totalt: 152.
Av større redskaper. En skjeformet skrape 3 ½ tommer, 6 små tredskaper med tilhugging som skrapen, endeskaftet på et spydblad, 2 pilspisser av skifer tveeggete uten mothaker.
På 6 forskjellige steder kunne en se at små strandsteiner var lagt i ring. I midten var noen opphøyede flater, som kan tenkes å være gulv i runde hytter eller telt.
Hvor var dette?
Lorange beskriver stedet slik: «Alle disse gjenstandene ble samlet opp på flyvesanstrekning ved Sola på Jæren nær stranden, men adskilt fra denne med en lav ås. Torven var avblåst og oppå, liksom utvasket fra sanden, lå flintstykkene på begge sider av en liten bekk som ender i en liten vannansamling like ved. »
Senere undersøkelser
Rundt år 1900 reiste konservator Tor Helliesen fra Stavanger Museum rundt i hele Sola og kartla fornminner. Han gjorde en detaljert kartlegging og dokumenterte alt på kart og med beskrivelse. Alt dette er gjengitt i Stavanger Museums Årbok i 1901 og 1902. Han skriver om flintverkstedet, «at på dette stedet mellom en del små klipper er det tidligere oppsamlet en del flintflekker og flintspsser. Her sees også noen av de lave runde steinsetningene omtalt av Lorange.»
Som vi skal se senere tror jeg ikke Helliesen var på rett sted da han ikke fant noen flint gjenstander.
Funnstedet ble en tid glemt, men i 1920 besøkte arkeologen Helge Gjessing området, men fant ikke steinplattingene som var helt tilgrodde med skog og kratt. Senere er det ingen som har prøvd å lete etter stedet. Det vi vet i dag er at han lette på helt feil sted.
9. januar 2007
Sola kommune hadde vedtatt å utgi en historiebok om kommunen fra 1930-70. I den anledningen intervjuet Ådne Mæland og Brit Hansen en bonde på Ølberg om hans opplevelser i denne perioden. På slutten av dette intervjuet nevner han at de måtte komme ned i kjelleren å se alle flintgjenstandene han hadde i kjelleren. Det viste seg å være 4 fulle skuffer.
Historien bak dette var at da faren skulle nydyrke en teig så kom det fram mange flintgjenstander. De samlet dem opp og senere fortsatte sønnen med å samle. Midt på 1930 tallet ga de beskjed til Stavanger Museum om dette og museumsdirektør Jan Petersen kom ut. Han virket ikke veldig interessert og linket dette ikke opp mot flintverkstedet. De fikk en liten slant penger for dem som de synes var hyggelig. I håp om mer penger fortsatte de med innsamling av flintgjenstander i mange år, men det kom aldri noen fra museet tilbake.
Etter intervjuet ble det tatt bilder av de så i kjelleren. Bonden er død i dag og saken døde liksom hen.
2016- Kan det være en sammenheng?
I 2016 begynte vi historielaget å diskutere om det kunne være en sammenheng mellom flintfunnen av bonden og flintverkstedet som Lorange oppdaget 142 år tidligere. Vi kontaktet grunneieren i dag, sønn til bonden som ble intervjuet om han hadde det faren hadde funnet og om vi kunne invitere arkeologer fra Arkeologisk Museum i Stavanger ut for å se på gjenstanden. Etter litt motvilje sa grunneieren seg villig.
7.desember 2016, kom to arkeologer ut på Ølberg. Det var arkeologene Krister Scheie Eilertsen og Astrid Johanne Nyland .
For dem var dette julekvelden noen uker før jul. Å se øynene på dem når de fire skuffen med flintgjenstander ble satt foran dem, var som om at julenissen hadde vært der. Noe av reaksjonen var:
Oi, ser her:
- Dette er en øks som sikker er 10 000 år gammel
- Dette er ei «Skjei» til å skrape skinn, som arkeolog har jeg kun sett en i hele min karriere og her ligger det fire.
- Her er dolker, pilspisser og en sigd
Vi gikk så ut på jordet hvor de var funnet og arkeologene, med nesten tårer i øyene sier at her ligger flere pilspisser og flintgjenstander mens vi gikk der. Det var mørkt og det regnet, så de kunne ikke gjøre mer der og da. Da de gikk fikk de med seg alle flintgjenstandene da grunneieren sa at han ikke hadde bruk for dem. Etter opptelling på museet viste det sag at han hadde levert 503 gjenstander. Han fikk senere et diplom fra AmS for det han hadde gjorde.
2017- Sikringsundersøkelse av utpløyd steinalderboplass
Nesten et år etter, 28. og 29. november 2017, var de samme arkeologene tilbake for å undersøke mer stedet hvor funnene ble gjort. Målet med sikringsundersøkelsen var å få avgrenset lokalitetens utstrekking samt:
- Fantes det ennå rester av bevarte boplasslag/ kulturlag under åkerlaget?
- Fantes flyvesandlag under åkerlaget som beskytter et eventuelt kulturlag?
- Hva er lokalitetens nåværende avgrensing?
- Hvilke tidsperioder er representert på lokaliteten og hvor på lokaliteten ligger funnene?
Det ble ikke gjort en fullstendig utgraving, kun 6 prøvehull på en 50 x 50 cm. Men det var nok til å finne hele 333 gjenstander av forskjellig type. Det er antatt å være mer gjenstander igjen, da området har hvert pløyd i mange år.
Det ble også tatt prøver for å bestemme alderen på funnen ved hjelp av C14 datering. Det viste seg at funnstedet kan dateres til 7600 år før nåtid.
Hvor er så stedet?
Det lurer dere nok på, men hverken grunneier eller arkeologene ønsker at folk går utpå jordet her for selv å lete etter flintgjenstander. Alt som finnes der er fredet ved lov og tilhører museet. Så funnstedet får være en hemmelighet.
Flere artikler fra samme kategori: Steinalderen
-
«Istiden og de første som slo seg til på Sola»
Kategori: Møter
Ved Martin Hovland- Fra Sola Historielags møte 18.11.21 Det første spørsmålet en stiller seg er. «Generasjonene før oss – hvem var de???». Og vid... -
Den første Solabuen
Kategori: Steinalderen
Bilde over: Heller på Risa hvor de eldste steinalderfolkene bodde På grunn av at jordoverflaten er plastisk hever landet seg når isen trekker seg tilbake. Når vannet på jorda blir bundet opp av is, synker jordskorpen der isen er tyngst, og havbunnen stiger i områ... -
Livet i steinalderen i Sola
Kategori: Steinalderen
-
Steinaldermannen med nye redskap
Kategori: Steinalderen
Bilde over er fra en privat person samling av flintredskap på en gård i Sola, da disse ble overlevert arkeologene. Menneskene fant opp redskap, og ble bønder. -
Liv og død- en massegrav på Sola
Kategori: Steinalderen
Steinalderen var en brutal tid, der det ikke var langt mellom liv og død. Man var avhengig av god jakt og hadde enda ikke fått den ekstra foten å stå på som jordbruket ville gi senere generasjoner av solabuer. Menneskene på den tiden så omtrent ut slik vi gjør i dag, bare litt kortere og mer t... -
Steinalderen i dag i Sola
Kategori: Steinalderen
Hvordan har så steinalderen det i dag, i Sola? Skal vi to svare på det spørsmålet så blir svaret vårt – ”Dårlig!” Vi kjenner ikke en eneste heller eller steinalderfunn som er merket eller på annet vis er synliggjort i kommunen vår. Det må og sies at det er en god del som burde gjøres når det gjel...