Uttappingen av Stokkavatnet- (Forus)


Av: Inge Røyneberg. En artikkel fra Sola Historielags årbok 2020 og referat fra møtet 22.okt. 2020

Stokkavatnet eller Forus-området

Området som vi i dag kaller Forus het egentlig Stokkavatnet. I dokumenter beskrives det også som Søre-Stokkavatnet siden det er et annet lenger nord med samme navnet. For litt over 100 år siden var dette området vi kaller Forus et vann. Det var stort, ca. 4000 mål og lå akkurat i skillet mellom Håland, Høyland og Hetland kommuner. Den gang 3 h-er, i dag 3 s-er:  Sola, Sandnes og Stavanger kommuner.

Stokkavatnet

Vannet var grunt, fra 1.5 til 3 meter dypt og hadde utløp mot Gandsfjorden. Bekken fra vannet drev hele 7 møller. Vannet hadde god fiskebestand med røye, sik, aure og ål. Flere gårdsbruk hadde fiskerettigheter. Folk som var født omkring 1890 eller tidligere, har fortalt at en nesten kunne vasse fra Stokka til Svanholmen, og at det mange steder var vanskelig å ro fordi årene tok ned i bunnen. På Jåttå-siden var det vanskelig å komme ut på vatnet eller i land med båt fordi bunnen der bestod av bløt leire, mens på Røyneberg og Godeset var det fin og fast sandbunn. Derfor hadde Jåttåbuene båtene og fiskeredskapene sine på Røyneberg.

Maleri fra Røyneberg med Stokkavatnet i bakgrunnen

I tillegg var det torvmyrer rundt vannet med et myrbelte som var på opptil 900 meter bredt. Dette var viktig da torv var den viktigste form for brensel på det treløse Jæren. I myrbeltet vokste det siv som ble brukt til å lage tøfler, jærstoler, matter etc. Våtmarkene gav også grunnlag for et yrende fugleliv.

Sola Historielag
Gårdsinndelingen

Som kartet viser fikk følgende gårder tilleggsjord, da dette området ble uttappet.

  • Sola: Røyneberg og Skadberg.
  • Sandnes: Stokka og Lura.
  • Stavanger: Jåttå, Godeset, Gausel og Forus.

Hvorfor hele området i dag blir kalt Forus siden Forus gården var den minste av gårdene er underlig. Mest sannsynligvis kom det av at tyskerne kalte flyplassen de anla for Forus.

Bakgrunnen

Bakgrunnshistorien bak uttapping av vann på Jæren var at rundt 1850 var det stor optimisme i jordbruket og bøndene Jæren stod på for å nydyrke udyrka mark. Slikt arbeid var på Jæren ar tungt arbeid, det var mye stein, myrete og det tok lang tid for noen få mål ekstra. Ved å drenere vann eller bare senke vann ville enklere frigi arealer som ville gi god jordbruksjord.

Skas-Hegre vannet 1855

Det første senkningsarbeidet her i området var uttappingen av Skas-vannet eller Heigre-vannet, som det også ble kalt. I 1855 ble statsagronom Lindeqvist oppfordret av «flere eiere» til å gjøre undersøkelser med sikte på senkning av dette vannet og han la fram forslag med kart.  Men det ble ikke noe av dette prosjektet da den foreslåtte løsningen ikke ville drenere et stort nok område. Etter mye om og men med nye planer ble det i 1861 ved kongelig resolusjon bestemt at bøndene rundt Skas-vannet skulle få utføre senkningsarbeidet. Senkningsarbeidet ble utført i 1863 og store myrstrekninger som før hadde ligget under vann eller jorda hadde vært vassjuk begynte nå å tørke ut.Men allikevel ble ikke vannet skikkelig uttørket og dypere kanal be laget. Dette ble sett på som en suksess og flere uttappings prosjektet ble lansert deriblant det største her i distriktet, Stokkavatnet.

Planene for drenering av Stokkavatnet tar form.

Som en følge av prosessen på Skas-Hegre kom på 1860-tallet opp en idé om å tappe ut Stokkavatnet lagt fram, men uten å bli videreført. I 1877 utarbeidet statsagronom Jakobsen og amtsagronom Ingebrigt Anda en plan for senkning av vannet med kanal til Gandsfjorden. I 1880 ble planene sendt til landbruksingeniør Grimnes. Kostnadsoverslaget var på 30 000 kr. pluss innløsning av fallrettighetene til møllene på Forus. Men dette førte bare til delvis uttapping da vannet var grunt på Gandsfjord siden. Løsningen var dyr og ga lite tilleggsareal . Forusløsningen var også komplisert på grunn av kryssing av jernbanen. Også disse planene ble lagt på is.

I 1891 kom landbruksingeniør Grimnes inn på tanken om å drenere vestover mot Hafrsfjord. Da ble det mulig å tappe vannet helt, men det krevde en komplisert tunnel gjennom Åsen høyden samt en lang kanal over Joa til Hafrsfjord.

Det tok sin tid å videreutvikle planene, men så i 1903 ble det sendt inn konsesjonssøknad. Kostnadsoverslaget var på kr. 65 000,  pluss innløsning av fallrettigheter. Det ble søkt om statsstøtte, men dette ble avslått for dette året av budsjettmessige årsaker.

Men så begynte ting å skje. Det første var godkjenning av avtaler. Den 2. desember 1904 ble kontrakt utarbeidet og signert, og kort etter signert av flertallet av grunneierne. Finansiering var lagt opp slik: Totalkostnaden var på ca. 80 000 kr. (inkl. fallrettigheter) dette skulle dekkes ved et statstilskudd på 20 000 kr. og 60 000 kr. dekkes av medlemmene.

Det ble opprettet en Uttappingskomite med følgende medlemmer: Martin Røyneberg (formann til 1908), Jens Skadberg, Theodor Stokka (sekretær/kasserer), Tørres H. Lura

Eilert Gausel, Johan B. Hinna (formann fra 1908) og som teknisk rådgiver ble det Landbruksingeniør Grimnes.

Prosjekt med fire delprosjekter

For å få en mer effektiv prosjektframdrift ble det delt i fire underprosjekter:

  1. Driving av tunnel
  2. Graving av kanal over Joa til Hafrsfjord
  3. Graving av kanal fra tunnel-innløp til vannet
  4. Graving av kanaler på bunnen av vannet
Underprosjekt 1: Driving av tunnel

Arbeidet startet i april 1906 og omfattet en 342 meter lang, 2,5 meter brei, 2 meter høy tunnel under Åsen-høyden.

Det skulle drives (dvs. sprenges) samtidig fra begge sider. Allerede fra begynnelsen var det mange utfordringer som skulle løses. Sjakten på østsiden var 8 meter dyp og området utenfor tunnelinnslaget måtte sikres mot utsiging og ras. Det ble installert en elevator til tømming av vann samt en vifte til å få ut sprengningsrøyk og steinmassene heistes opp og kjørt bort. Elevatoren og viften ble drevet av vindkraft, senere av en bensinmotor.

Tunnelinnslaget på vestsiden, på Sande var mye grunnere. Der ble steinmasser fraktet opp på en skråbane med håndkraft. Men det trengtes en vannelevator og luftevifte, de ble drevet med håndkraft.

Kompleksiteten av hele underprosjektet ble undervurdert noe som førte til at første arbeidslag ga opp. Et nytt arbeidslag under Samson Fossaaen tok så over. Dette var erfarne rallare som var vant med tunnelarbeid. Det gikk nå mye bedre, tunnelen var ferdig etter to års arbeid og med arbeid utført på akkord.

Underprosjekt 2: Kanal til Hafrsfjord

Kanalen fra tunnelutløpet til Hafrsfjord var på ca. 2 km og startet på Sande og gikk videre til Joa. Arbeidet startet i mai 1906 med et arbeidslag på 7 mann. Kanalen fulgte et dalføre mellom dagens Åsenhallene og fotballbanene, krysset Solaveien og fulgte et bekkefar til sjøen ved Byggservice.

Kanalen fra Åsen til Hafrsfjord

For å spare arbeid gravde de først en grøft, så skulle vannstrømmen grave grøften større og føre massene til Hafrsfjord. For å få mer vann til å grave ut kanalen ble utløpet til Foruselven stengt i en periode før vannet slapp ut gjennom tunnelen. Deretter måtte de til med spade og hakke igjen og ferdigstille kanalen. Den ferdige kanalen var 3-4 meter dyp og 1,6 meter bred i bunnen. I tillegg til utgraving av kanalen måtte det bygges flere nye broer over kanalen. Dette arbeidet pågikk helt fram til avslutningen av hovedprosjektet i 1913.

Kanalens utløp i Hafrsfjord i dag.
Underprosjekt 3: Graving av kanal fra tunnel-innløpet til Stokkavatnet

Innløpskanalen var 70 meter lang og bunnen av tunnelinnløpet var ca. 6 meter under vannflaten og 3 meter under bunnen av vannet. Kanalen hadde en dybde på ca. 6 meter og gikk gjennom torvmyr, mold og sand. Alt oppgravd masse måtte fraktes bort for å unngå utrasing.  Den 15. april 1908 kl. 1558 ble slusen åpnet og Stokkavatnet begynte å renne mot Hafrsfjord.

Innløpskanalen ved åpningen i 1908
Innløpskanalen i dag
Underprosjekt 4: Graving av kanaler på bunnen av vannet

For å få en effektiv drenering av vannet måtte det graves ut kanaler i bunnen av det grunne vannet. Hovedkanalen fra tunnelen var ca. 3 km lang og 2,5 – 3 meter dyp med forstøtningsmurer og skråninger. Det var 4 tilførselskanaler på 800 – 1200 meters lengde.

Total lengde på alle drenerings-kanalene var ca. 7km. Kanalene ble gravd i grensene mellom herredene og en i gårdsgrensen mellom Stokka og Lura.

Men å grave kanalene på bunnen av vannet viste seg å bli svært utfordrende. For bunnen besto av et tyktflytende slam lag og leirmasse som fløt tilbake når man grov. Men man kunne når det var tele i jorden. Da seg det ut nok vann til at kantene var stabile.

Sola Historielag
Kanalene i vannet
Sola Historielag
En av kanalene i dag.
Prosjektavsluttning

Den 16. Oktober 1913, ble det avholdt generalforsamling som markerte at arbeidet med uttappingen var ferdig. Det ble etablert en tilsynskomite for nødvendig vedlikehold av kanalene. å gjenstod dyrkingen av de enkelte jordene. Dette var den enkelte grunneiers ansvar.

Kostnadsoverskridelser og uenighet

Som omtrent på alle prosjekt ble prosjektet dyrere enn beregnet. Det opprinnelige kostnadsoverslaget var på ca. 80 000 kr., mens den endelige kostnaden ble på ca. 145 000 kr

Samarbeidet mellom uttappingskomiteen og ingeniør Grimnes knirket, og bøndene var svært frustrert over kostnadsoverskridelsen.

I november 1908, i et møte på Vonheim bad komiteen om avløsning. Men komiteen fikk fortsatt full tillit. Den 27. januar 1910 var det et nytt møte på Vonheim. Her krevde ingeniøren ny komite, men fikk ikke medhold. I juni 1910, var det nytt møte på Lura med landbruksdirektøren til stede. Ingeniøren og hans assistent trakk seg. Landbruksingeniør Brettville ble beordret som teknisk konsulent og ting løste seg etter hvert.

Men det er klart at med teknologien tilgjengelig tidlig på 1900-tallet, så krevde det pågangsmot til å starte prosjektet og alt arbeid var manuelt. Resultatet ble kanskje ikke som forventet, men i dag er dette en av Norges største industriklynger og ikke landsby med 50 gårdsbruk.

Forus området i dag


Flere artikler fra samme kategori: Historie 1900 - 1950


  • Sola flyplass blir til-del 1


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Basert på foredrag av Ottar Kjørmo og Oskar Goa

    Les Mer


  • Pansermuren


    Kategori: Annet


    Bildet over viser pansermuren på Dysjaland med voldgraven. Klikk her

    Les Mer


  • «Tørres Rønneberg, en foregangsmann fra Sola»


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Ottar Kjørmo. Fra: Sola Historielags møte den 28.sept. 2023.

    Les Mer


  • April 1940 en måned i Solabuenes liv som ikke blir glemt.


    Kategori: Flyplassen


    Fra: Sola Historielags møte 16. mars 2023: Ved: Martin Hovland og Per Inge Ruud Del 1: Angrepe...

    Les Mer


  • Tore Idsøe fra Grannes, som opplevde det grusomste under krigen.


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Fra Sola Historielags møte 19.jan. 2023, ved Ottar Kjørmo. Klikk på bildet over for å se streamingen av møtet om Tore Idsøe. Fortellingen fortsetter under.

    Les Mer


  • Historiske glimt fra Solakrossen.


    Kategori: Historie 1950 - 2020


    Ved: Torleif Oftedal-Fra Sola Historielags møte 8. desember 2022 Solakrossen elsket og hatet, men interesserer mange også denne kvelden i møtet i histo...

    Les Mer


  • Sola Brannstasjon


    Kategori: Flyplassen


    Presentert på møtet 17. november 2022 i Sola Historielag av Arvid Bærheim Fikk du i...

    Les Mer


  • Redningshelikopteret – Sea King, Går av fra operativ tjeneste på Sola, etter 47 år.


    Kategori: Møter


    Ved: M.T.Hovland og K. Lande Fra møte i Sola Historielag 17. mars 2022 (Foto over:...

    Les Mer


  • Storgården Håland


    Kategori: Historie før år 1900


    og innføringen av lokaldemokratiet i Sola  Av: Tor Erik Hansen. Fra historielagsmøtet 17...

    Les Mer


  • Dorthea Rabbe og Sømme husmorskole


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Ved: Brigit Jaastad- Fra Sola Historielags møte 2.12.21 Med ti...

    Les Mer


  • Brennerihagen på Grannes


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen Som leder av historielaget får jeg noen ganger henvendelser som jeg absolutt ikke hadde greie på. Da er det å henvende seg til andre for å finne svar.

    Les Mer


  • «Istiden og de første som slo seg til på Sola»


    Kategori: Møter


    Ved Martin Hovland- Fra Sola Historielags møte 18.11.21 Det første spørsmålet en stiller seg er.  «Generasjonene før oss – hvem var de???». Og vid...

    Les Mer


  • Sola politistasjon


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Ved: Ottar Kjørmo Fra: Sola Historielags møte 26.10.2021

    Les Mer


  • HISTORIEN OM DC-6B LN-SUB


    Kategori: Flyplassen


    Fra Sola Historielagsmøte 23. september 2021 Ved: Egil Endresen, styreleder for venneforeni...

    Les Mer


  • K. Ullestad-Olsen, Sola flyplass sin far


    Kategori: Flyplassen


    Av: Tor Erik Hansen. Fra Sola Historielags årbok 2018 At K. Ullestad-Olsen er den som kan kalles Sola flyplass sin far kan ingen ta fra ham. Han var med og bygget flyplassen. Han var lufthavnsjef og fly...

    Les Mer


  • Sola flyplass, en gang Norges største gård som ble til et naturreservat


    Kategori: Flyplassen


    Av: Tor Erik Hansen og Odin Leirvåg. (Fra møte i historielaget 18.mars 2021) Sola flyplass, en gang Norge største gård Flyplassen på S...

    Les Mer


  • Sola skulle bli Skandinavias hovedflyplass.


    Kategori: Flyplassen


    Av: Tor Erik Hansen- Fra møtet i Sola Historielag 18.feb. 2021 I 1935-36 da en begynte å planlegge Sola flyplass var planen først å bygge ...

    Les Mer


  • 4 Ekstremfly på Sola, 1958 – 1989


    Kategori: Flyplassen


    Av: Martin Hovland Dette er en forkortet utgave av møte i Sola Historielag den 1. desember 2020. Videoen fra møtet kan sees her, inkludert flere filmer og kan sees her:

    Les Mer


  • Sola strandhotells historie


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Møte referat fra møte den 24. sept. 2020 basert på artikler fra årbøkene 2019 og 20 for Sola Historielag Historien starter fo...

    Les Mer


  • Dødssvingen på Joa


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Kilder: Brit Hansen. Utgitt i Sola Historielags årbok 2016. Webside: Tor Erik Hansen   "Alle" i Sola hadde hørt om "Dødssvingen" "Dødssvingen" et sted på Joa var et kjent "utrykk" i Sola , men hva var bakrunnen til navnet? ...

    Les Mer


  • Et reisebrev fra Tananger på tidlig 1900-tallet


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Kilde: Ragna Syversen, skrevet av: Wibeke Kielland Kloster, Utgitt i Sola Historielags årbok 2017, Webside: Tor Erik Hansen Fortellingen er et brev som Wibeke Kielland Kloster sendte til sine venner i Monsenhuset på begynnelsen av 1900-tallet. Wibecke Kloster Kielland (1902 – ...

    Les Mer


  • Gjenferdet på Sola


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Brit Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen For noen år siden var jeg med på å lete etter avis artikler med stoff fra og om Sola for Soga om Sola IV. I Stavanger Aftenblad fra 1935 fant vi denne spennende historien. Avisartikkel 1- ...

    Les Mer


  • Sømme Husmorskole


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen   Innledning I 1909 ønsket Stavanger Amt, forløperen til Rogaland Fylkeskommune, å opprette en ny husmorskole. Herredstyret i Haaland (tidligere navn på Sola kommune) fikk da en forespørsel om å støtte dette...

    Les Mer


  • Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Fra  Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen.   Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn...

    Les Mer


  • Bennetter- og Hellandfamiliene som har satt dype spor i Sola innen kunst og kultur.


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Arvid Bærheim. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen   Helland- og Bennetter-familiene har begge betydd mye for Sola. I dette møtet handlet det om begge familiene og hva de hadde gjort i Sola og hva de hadde felles.  For de hadde barn som var gift m...

    Les Mer


  • Solabu i dramatisk forlis, august, 1924


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av Martin Hovland . Fra Sola Historielags årbok 2018.- Websside: Tor Erik Hansen.   Dette er historien om forliset som solabuen Ingolf Larsen, fra Røyneberg, på mirakuløst vis overlevde. Historien ble fortalt av de overlevende til...

    Les Mer


  • Geniet og «trollmannen» Rasmus Sørnes


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 16. januar 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Ottar Kjørmo og han skulle snakke om en av Solas "største" menn, nemlig geniet og "trollmannen", Rasmus Sørnes. Det er få Solabuer som har fortjent mer heder og oppmerksomhet enn odelsgu...

    Les Mer


  • En «reise» rundt til Solas historiske steder?


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 5. desember 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Tor Erik Hansen holdt så foredraget denne kvelden som var en slags historisk rundtur i Sola. For det har seg slik at vi i Sola har mange utendørs, synlige historiske steder og ting fra mange tidsepoker. Ja vi har faktisk...

    Les Mer


  • Jakten på havrekster og strandrek


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 14.november 2019 ved Tormod Lauvvik.- Webside: Tor Erik Hansen. Farlig kyst Til alle tider har kystbefolkningen søkt etter gjenstander som fløt på havet og lå på stranda. Ifølge norrøn mytologi, ble de første menneskene, Ask og Emblas dannet a...

    Les Mer


  • Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.


    Kategori: Flyplassen


    Møte i Sola Historielag 17.oktober 2019- Foredragsholder Sondre B. Hvam.- Webside: Tor Erik Hansen. Sondre B. Hvam  er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de " Fatale militærflyulykker under den kalde krigen", noe som det ti...

    Les Mer


  • John Skien – «Det gode liv i NRK»


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 19.september 2019. Webside: Tor Erik Hansen Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert...

    Les Mer


  • Bureising på Jæren og Sola


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 21.mars 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år s...

    Les Mer


  • Spioner og agenter i Tananger under krigen


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte 21. februar 2019 med Atle Skarsten. Artikkel utgitt i Sola Historielags årbok: 2018. Webside: Tor Erik Hansen.   I dette møtet hadde Atle Skarsten et spennende foredrag med tittelen "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Hi...

    Les Mer


  • Svartedauden i Sola


    Kategori: Historie før år 1900


    Fra et møte i Sola Historielag-17. januar 2019 med Birger Lindanger. Webside: Tor Erik Hansen. Birger Lindanger er den lokale eksperten på svartedauen her i distriktet. Og på et møte i Sola Historielag 17. januar 2019 fortalte han om denne ka...

    Les Mer


  • Flypioneren Tryggve Gran


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 6. desember 2018 med Frode Skarstein. Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På f...

    Les Mer


  • Hafrsfjords historie og hva kan man finne?


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 15. november 2018 med lansering av årboka 2018  og  fordrag om om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der?   Av: Tor Erik Hansen og Martin Hovland. Webside: ...

    Les Mer


  • «Redningstjenesten før og nå»


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 13. september- 2018. Ved: Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Webside: Tor Erik Hansen.   Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og n...

    Les Mer


  • Sola flyplass-forhistorien; hvorfor Sola


    Kategori: Historie 1900 - 1950