Tore Idsøe fra Grannes, som opplevde det grusomste under krigen.


Fra Sola Historielags møte 19.jan. 2023, ved Ottar Kjørmo. Klikk på bildet over for å se streamingen av møtet om Tore Idsøe. Fortellingen fortsetter under.
Tore Idsøe

Tore Idsøe

Dette handlet om en ung mann, nesten gutt som fikk en voldsom skjebne under krigen og som til slutt førte til hans død. Tore ble arrestert 12. november 1942 og ble begravet 10. november 1945, nesten nøyaktig 3 år etter at tyskerne arrestert ham. Han ble arrestert på grunn av at han hadde drevet såkalt «politisk aktivitet». For Tore var dette å lytte på radio og være med på å distribuere anti tysk informasjon. Han skal angivelig ha blitt angitt av en nazist fra Stavanger.

Tore ble erklært som Nacht und Nebel fange (tysk for «natt og tåke», forkortet NN). Hensikten var at politiske aktivister skulle arresteres og «forsvinne» i tyske konsentrasjonsleirer.

På sykkeltur en fin dag med gode kamerater, en god stund før krigen.

Arrestasjonen

Den 12.november kommer tyskerne til gården hvor han bodde nord på Grannes. De brøytet seg inn og tok Tore liggende på sengen og lese bibelen. To måneder etter ble han sendt med tog østover til Grini. Senere bar det videre til Tyskland.

Grini fangeleir. Foto: Wikipedia

Tores egen beskrivelse av denne reisen til Tyskland var: Vi gikk om bord i en stor båt «Monte Rosa» kl. 02.00, om natten. Det var en stille oktober natt, månen speilte seg i vannet, og det var som lyse dagen. Vi gikk ned på første dekk akter, og nå var vi blitt overlatt til Wermacht.

MS Monte Rosa. Foto: Wikipedia

Den første plassen de kom til var Stettin (i dag i Polen). Tore og noen andre norske havnet i et kvinnefengsel, de andre ble sendt til Sachsenhausen. Men det som sjokkerte Tore mest var at på veien dit så spyttet barn på 10-12 år som gikk på fortauet og skrek «Skyt dem, de skal jo skytes allikevel».

Stadig nye fengsel

Så bar det til Danzig og så Halle. Her var fengselet en gammel mølle. Politiet skrek, sparket og slo så vi forstod at nå var det alvor. Vi begynte her å føle dette fangelivet. I rommet i den ene kroken stod det en liten tønne uten lokk over som tjente som toalett. Det som ikke rant over denne tønnen, rant ut i de store sprekkene i den. Vi hadde mange plager, men verst var utøyet. Sulten gnaget om dagen og utøy om natten.

Neste stopp var Rhinland og «kirkefengsel» i Frankfurt am Main. Tore oppdaget fort at det var forskjell på fangene, fordi det var ikke bare utenlandske fanger, også tyske. Men de fikk ofte særbehandling, de var «herrefolket». Sykdom plaget ham her. Da jeg la meg den kvelden kjente jeg at jeg ikke var som jeg skulle, og da morgenen kom og skulle stå opp besvimte jeg. Og det viste seg at jeg hadde 39,2 gr. feber.

Ankommer bestemmelsesstedet Natzweiler

Turen gikk videre mot Frankrike. Ved sekstiden stanset vi ved en stasjon som heter Ratau. Det er en liten by et stykke inn i Frankrike i Vogeserne, syv mil fra den Sveitsiske grense, vi var nå kommet fram til bestemmelsesstedet.

Der det SS-soldater som tok imot oss med hunder. Hundene gjødde, soldatene spente og slo og noe «kjære mor» var det ikke tale om lenger.

Natzweiler- Struthof. Foto: Wikipedia

Men ting skulle bli verre. Vi hadde nå ankommet konsentrasjonsleiren Natzweiler.  Det var i hovedsak en arbeidsleir, men det var også gasskammer og krematorium i drift i leiren. Hardt arbeid, mangelfull ernæring og mishandling av SS-vaktene resulterte i at rundt 25 000 omkom i leiren. Da vi ankom, var det dyp snø og vi var ikke skodd for dette. Samtidig forlagte SS-soldatene at de alltid skulle stå uten lue. Snøen rakk oss til anklene, det blåste og det var svært kaldt.

Framme stoppet vi utenfor krematoriet. Her ble vi ropt opp alfabetisk og en etter en måtte vi marsjere inn i et rom hvor vi måtte levere fra oss verdisaker, ringer og klokker osv.

Krematoriet i Natzweiler. Foto: USHMM

Herfra bar det inn i neste rom hvor vi måtte gi fra oss resten av det vi hadde. Så bar det til rom nr. tre – dette entret vi helt nakne. Vi ble klippet helt snaue og ellers hver hårflekk på hele kroppen ble barbert av.

Nederst på ranglisten blant fangene

Her i leiren var det politiske fanger, men i tillegg var vi norske NN fanger. For å markere dette måtte vi bære røde vinklene med spissen ned. Vi hadde alle slags begrensninger var tredjeklasses fanger. Det ergret oss at andre fanger som disse kriminelle (grønn vinkel) og homoseksuelle (lilla vinkel) hadde mye bedre vilkår enn oss.

Klærne vi fikk var en rund hue, to trøyer, en vest, en skjorte, en underbukse, en ytterbukse, en fille til hver fot og et par trebunnsko med seilduk som overlær. Alt var gammelt og slitt, undertøyet var bare lett sommerundertøy, men verst var det med føttene. I vaskerommet fikk vi utlevertsåkalte pantøfler. Det var noen tøfler av tre som vi skulle bruke inne.

Klokken halv ni ble vi kommandert inn i sovesalen. Alle måtte ta klærne sine og legge det sammen på et bestemt sted. Vi fikk ordre om å vente til de andre hadde lagt seg. Sjefen gikk rundt omkring i salen med en gummislange i neven. Han dirigerte farten på guttene med den, og den ble flittig brukt. Vi fikk utlevert nål og tråd og anvist hvordan vi skulle feste nummer og vinkel, og så var det å male en lang stripe på buksebenet, og en rød N foran. På ryggen av trøyen malte vi et stort kryss med K og L på hver side. Dette betød nemlig «konzentrationslager».

Amerikansk soldat sjekker NN-fanges klær. Foto: USHMM

Livet i en konsentrasjonsleir

Da vi kom fram var jeg meget sliten, og veldig kaldt. Tross kulden sovnet vi fort. Jeg sov som en stein til kl. 04.00, da våknet jeg ved at en hard stemme ropte «Auf Steen».

Fangeleiren Natzweiler. Foto: USHMM

Brakkesjefen gikk allerede rundt og slo med gummislangen. Klærne kom på i en rivende fart, og så var det å legge på sengene. Dette arbeidet ble aldri godt nok for brakkesjefen. Det var visst hans største fornøyelse å la oss stå i sovesalen, og reie opp sengene flere ganger.

Den dagen ble mitt arbeid å skuffe snø. Skoene mine var ikke par. Den ene var mye mindre enn den andre, slik at jeg fikk gnagsår på tåen, hvor neglen falt av dagen etter. Ut på formiddagen fikk vi utdelt to stykker brød hver. Det kaltes arbeidsporsjon og smakte meget godt for våre tomme mager.

Nye arbeidsoppgaver

Vi arbeidet i denne kommandoen i ca. en uke. Etter hvert ble vi flyttet rundt omkring i de andre kommandoene og jeg fikk jobb i et sandtak. Arbeidet bestod i å grave frem grus, harpe den og legge den grove for seg og den fine i sin haug. Lastebiler kom fort for å hente sand, og disse måtte lastes, alt i et raskt tempo. Om kvelden lengtet jeg til sandtaket, og om dagen lengtet jeg til brakken.  Dette sandtaket var et meget kaldt sted hvor jeg stod og hogget ut den frosne sanden, og frøs som en hund. En kveld jeg tok sjansen på å stjele to håndklær som jeg festet på innsiden av hvert buksebein. Dette var veldig risikabelt, men det hjalp litt mot kulden.

Den første julen i fangenskap

Nå begynte det å nærme seg jul, men det var ingenting som tydet på det, men alle ventet på et eller annet ekstra allikevel. På julaften hørte vi at vi skulle være fri arbeidet 1ste juledag. Men andre juledag var det fullt arbeid igjen. Det eneste ekstra vi skulle få var 25 sigaretter, skrelte poteter og en pølsebit. Sigarettene ble betalt av vår konto. Ja, denne julaften glemmer jeg aldri. Stuesjefen hadde ti par strømper som skulle deles ut. Vi var spent på hvem som var de heldige. 350 mann – så sjansene var svært små. Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører da jeg hørte navnet mitt ble ropt opp. Strømpene var mer verd for meg enn deres vekt i gull, jeg gledet meg som et lite barn.

Hengnings akt

Det var jo jul, men allikevel så vi ved middagsappellen at det var satt opp to galger, og den svarte kisten som vi pleide å bære likene ned til krematoriet stod ved siden. Vi forsto alle hva dette betød, men det var ikke en eneste som reagerte noe på grunn av det. Det eneste jeg hørte var «huff, nå må vi stå her i minst en time og fryse, og så blir suppen kald til vi kommer på brakken igjen»

En SS-mann som vi kalte slakteren, han sjefet når det var skyting eller hengning. SS-mannen gikk ned til fengselet med to håndjern i den ene hånden. Straks etter var han tilbake med en fange på hver side. SS-mannen strålte, det var tydelig å se at han likte dette arbeidet. Fangene gikk med håndjern, mens han holdt dem i kragen.

Så steg leirkommandanten Josef Kramer opp på et slags podium og talte til oss. ” Fanger! Det er jul i dag, og derfor skal vi ha en feiring. Den vil kanskje ikke få dere til å føle dere hensatt til skjønnhetens høyeste tinder, men det kan være en passe lærepenge til ettertanke. Jeg skal nemlig henge et par av dere slyngler, og det skal dere vite: Det ville være meg en sann fryd å henge dere alle på samme måten. Jeg gidder ikke gjøre det i dag. Det er for mye arbeid, men det kan skje når som helst!”

Galgen i Natzweiler. Foto: USHMM

Hengningen skjedde ikke normalt. Galgene var for korte. I stedet for at fallhøyden skulle knekke nakkene deres, kveltes fangene. Det er et grusomt syn. De hang lenge og sparket i før de omsider døde. Vi ble beordret til å gå rundt galgene med de to hengte. Til slutt dannet de tusener av fanger fem store ringer. Galgene blir våres egentlige” juletre” i 1943 i Natzweiler.

Tiden gikk og fikk jobb i et steinbrudd. Jeg ble syk og måtte på sykestua «Revier». Etter at jeg var kommet ut bar det tilbake til straffearbeid.

Danskepakken kommer

En dag vi kom tilbake til leiren ble det opplyst at alle nordmenn skulle stille opp. Da vi kom dit fikk vi høre at det var kommet pakker til oss. Jeg skal si det ble jubel og prat.

Det var danskepakker på 8-10 kg som skulle deles på fire, så det ble ikke så svært mye på hver. Det som gledet oss mest var ikke pakkene direkte, men vår nye posisjon. Nå hadde Røde Kors fått hull på bullen, og den første sendingen var kommet. Men det var en del problemer med disse pakkene for om natten ble de stjålet fra oss.

Den militære situasjonen endret seg etter invasjonen i Frankrike

Det var tydelig å merke en annen tone hos SS. Vi ble heller ikke slått på arbeidsplassen nå. I tilfelle et eller annet, så fikk vi straffarbeid, og det kunne være meget hardt. Jeg hadde ikke vært frisk hele vinteren, og det arbeidet som jeg nå hadde var meget tungt. Det var nå ankommet så mange fanger at det ikke var arbeid til alle.

Syk igjen

Jeg havnet inn på sykestua igjen med høy feber. Det viste seg etter hvert at jeg hadde tuberkulose. Jeg fikk på sykestua bedre mat en før og fikk også pakker fra Røde Kors.

Jeg ble stadig dårligere og fikk nå mye revmatiske smerter og det viste at jeg hadde fått spondylitt, eller Bekhterevs sykdom.

Fronten i krigen nærmet seg og evakuering startet

Det var august og vi følte på oss at ting begynte å skje. Det var ingen bombing rundt oss, men det var tusenvis av fly som passerte over oss. Så begynte evakueringen, og vi ble de siste som dro vekk. Det var bare noen få som skulle være igjen for å rydde opp. Ja, disse siste dagene var noe av det mest nervepirrende jeg har opplevd. Vi visste jo ikke om tyskerne i det hele tatt ville bry seg om oss som var syke, vi kjente jo litt til gasskamrene som ikke var så langt unna, og i det siste var mange sendt dit. Det ble fyrt så sterkt i ovnene, at flammene stod helt opp i skorsteinen. Særlig husker jeg den siste natten, da kjørte det store lastebiler i et sett med folk som skulle i ovnen.

Så fikk vi beskjed om at nå skulle vi dra. Søndag møtte vi ved porten. Jeg fikk tak i et ullteppe, som jeg la rundt meg, og fikk hjelp av to mann til å støtte meg. Da vi kom opp til porten var jeg ganske utkjørt, og måtte sette meg ned på en trapp, men da svartnet det for øynene mine. I bilen ble vi stuet som sild i en tønne. Tyskerne var helt ville og alle jamret seg i bilen når en ble tråkket på. Verst var det at de tok fra oss ullteppene. Vi var meget syke i den vognen jeg var i, til sammen var vi 38 mann, alle bare i underbukse og skorte.

Dertil kom det at de fleste hadde dårlige mager og høy feber. Det var jo for de fleste av oss å la avføringen gå der du lå. Det var flere som døde. Jeg har ligget ved siden av mange som døde, mange av disse var norske. Det jeg opplevde ved dette dødsleiet, har jeg hverken før eller senere opplevd.

Dachau

Kl.06:00 stoppet vi i Dachau. Vi var nesten halvdøde alle mann av tørst og stank. Jeg tror jeg var en av de som hadde klart seg best på denne transporten. Jeg hadde ikke spist noe brød, men byttet det bort i vann. Og med dette vanntillegget til det jeg hadde på glasset som jeg hadde fra før, gjorde at jeg klarte meg «bra». Men det synet jeg så i denne vognen, glemmer jeg aldri. Alle gjenlevende krøp omkring og var helt fra forstanden av tørst. Snakke kunne de svært lite. Det hele var som en haug av levende og døde.

Dachau. Foto: Wikipedia

Jeg hadde hørt at Dachau var en bra leir. SS-soldaten var mer vennlig, og jeg tok på meg oppgaven å forklare situasjonen i vognen. Ja tenk at alle vi 30 ble båret ut og lagt i en vogn.

Dette foregikk uten skrik og skrål eller slag fra SS. Ja, det føltes nesten som å komme i mors fang. Her slutter Tore Idsøs egen forklaring, mens resten er skrevet ned av andre.

Dagen etter ble Tore lagt inn på sykehuset, og ble værende der i 6 måneder. Tore var svært svak, og enkelte blodbrekninger forekom. De tyske legene mente allikevel at han var «tålig bra», og måtte da stå opp for å gi plass for dårligere pasienter. I Dachau var det en forholdsvis god forpleining.

Redningen kommer

En dag gikk det rykter i leiren om at Svenske Røde Krossen er i anmarsj. Tyskerne viste seg i denne tiden å være mildere og mer humane. De så nok at oppgjørets dag snart stod foran dem.

Vi fikk ikke lenger slag og spark, og den fryktelige straffeeksersisen uteble også. De stjal ikke så mange matpakker lenger, men ba tynt om å få litt av innholdet.

De hvite bussene. Foto: Wikipedia

Svensken kom og under transporten ble han pleiet av svenske sykepleiere, og hadde det utmerket på alle måter. De hvite bussene var en aksjon ledet av den svenske greven Folke Bernadotte på slutten av andre verdenskrig for å redde skandinaver (dansker og nordmenn) som satt i tyske konsentrasjonsleirer. De fleste norske ble innlagt på Katrineholm sykehus i Sverige, hvor de fikk den beste pleien som overhode kunne skaffes.

Livet begynte å få farge, og livsmotet økte etter hvert. Fra Katrineholm ble Tore sendt til Vardåsen Sanatorium og derfra videre til Oslo.

Hjemkomsten

Tore ble godt tatt imot da han kom tril Norge, men sykdommen forverret seg seg. Da Tore skjønte at det gikk mot slutten, fikk han plass på et ambulansefly hjem og ble lagt inn på Stavanger sykehus. En som bor på en av nabogårdene til der Tore vokste opp kunne fortelle at i løpet av tiden på Stavanger sykehus ble han kjørt i bil til Grannes. Turen gikk visst flere ganger opp og ned på Grannessletten.  

På slutten led han mye, men han var klar til det siste. Han døde i troen på Gud som hadde hjulpet han over så mange lidelser og kvaler under fangenskapet.  


Flere artikler fra samme kategori: Historie 1900 - 1950


  • Sola flyplass blir til-del 1


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Basert på foredrag av Ottar Kjørmo og Oskar Goa

    Les Mer


  • Pansermuren


    Kategori: Annet


    Bildet over viser pansermuren på Dysjaland med voldgraven. Klikk her

    Les Mer


  • «Tørres Rønneberg, en foregangsmann fra Sola»


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Ottar Kjørmo. Fra: Sola Historielags møte den 28.sept. 2023.

    Les Mer


  • April 1940 en måned i Solabuenes liv som ikke blir glemt.


    Kategori: Flyplassen


    Fra: Sola Historielags møte 16. mars 2023: Ved: Martin Hovland og Per Inge Ruud Del 1: Angrepe...

    Les Mer


  • Historiske glimt fra Solakrossen.


    Kategori: Historie 1950 - 2020


    Ved: Torleif Oftedal-Fra Sola Historielags møte 8. desember 2022 Solakrossen elsket og hatet, men interesserer mange også denne kvelden i møtet i histo...

    Les Mer


  • Sola Brannstasjon


    Kategori: Flyplassen


    Presentert på møtet 17. november 2022 i Sola Historielag av Arvid Bærheim Fikk du i...

    Les Mer


  • Redningshelikopteret – Sea King, Går av fra operativ tjeneste på Sola, etter 47 år.


    Kategori: Møter


    Ved: M.T.Hovland og K. Lande Fra møte i Sola Historielag 17. mars 2022 (Foto over:...

    Les Mer


  • Storgården Håland


    Kategori: Historie før år 1900


    og innføringen av lokaldemokratiet i Sola  Av: Tor Erik Hansen. Fra historielagsmøtet 17...

    Les Mer


  • Dorthea Rabbe og Sømme husmorskole


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Ved: Brigit Jaastad- Fra Sola Historielags møte 2.12.21 Med ti...

    Les Mer


  • Brennerihagen på Grannes


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen Som leder av historielaget får jeg noen ganger henvendelser som jeg absolutt ikke hadde greie på. Da er det å henvende seg til andre for å finne svar.

    Les Mer


  • «Istiden og de første som slo seg til på Sola»


    Kategori: Møter


    Ved Martin Hovland- Fra Sola Historielags møte 18.11.21 Det første spørsmålet en stiller seg er.  «Generasjonene før oss – hvem var de???». Og vid...

    Les Mer


  • Sola politistasjon


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Ved: Ottar Kjørmo Fra: Sola Historielags møte 26.10.2021

    Les Mer


  • HISTORIEN OM DC-6B LN-SUB


    Kategori: Flyplassen


    Fra Sola Historielagsmøte 23. september 2021 Ved: Egil Endresen, styreleder for venneforeni...

    Les Mer


  • K. Ullestad-Olsen, Sola flyplass sin far


    Kategori: Flyplassen


    Av: Tor Erik Hansen. Fra Sola Historielags årbok 2018 At K. Ullestad-Olsen er den som kan kalles Sola flyplass sin far kan ingen ta fra ham. Han var med og bygget flyplassen. Han var lufthavnsjef og fly...

    Les Mer


  • Sola flyplass, en gang Norges største gård som ble til et naturreservat


    Kategori: Flyplassen


    Av: Tor Erik Hansen og Odin Leirvåg. (Fra møte i historielaget 18.mars 2021) Sola flyplass, en gang Norge største gård Flyplassen på S...

    Les Mer


  • Sola skulle bli Skandinavias hovedflyplass.


    Kategori: Flyplassen


    Av: Tor Erik Hansen- Fra møtet i Sola Historielag 18.feb. 2021 I 1935-36 da en begynte å planlegge Sola flyplass var planen først å bygge ...

    Les Mer


  • 4 Ekstremfly på Sola, 1958 – 1989


    Kategori: Flyplassen


    Av: Martin Hovland Dette er en forkortet utgave av møte i Sola Historielag den 1. desember 2020. Videoen fra møtet kan sees her, inkludert flere filmer og kan sees her:

    Les Mer


  • Uttappingen av Stokkavatnet- (Forus)


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Inge Røyneberg. En artikkel fra Sola Historielags årbok 2020 og referat fra møtet 22.okt. 2020 Stokkavatnet eller Forus-området ...

    Les Mer


  • Sola strandhotells historie


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Møte referat fra møte den 24. sept. 2020 basert på artikler fra årbøkene 2019 og 20 for Sola Historielag Historien starter fo...

    Les Mer


  • Dødssvingen på Joa


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Kilder: Brit Hansen. Utgitt i Sola Historielags årbok 2016. Webside: Tor Erik Hansen   "Alle" i Sola hadde hørt om "Dødssvingen" "Dødssvingen" et sted på Joa var et kjent "utrykk" i Sola , men hva var bakrunnen til navnet? ...

    Les Mer


  • Et reisebrev fra Tananger på tidlig 1900-tallet


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Kilde: Ragna Syversen, skrevet av: Wibeke Kielland Kloster, Utgitt i Sola Historielags årbok 2017, Webside: Tor Erik Hansen Fortellingen er et brev som Wibeke Kielland Kloster sendte til sine venner i Monsenhuset på begynnelsen av 1900-tallet. Wibecke Kloster Kielland (1902 – ...

    Les Mer


  • Gjenferdet på Sola


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Brit Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen For noen år siden var jeg med på å lete etter avis artikler med stoff fra og om Sola for Soga om Sola IV. I Stavanger Aftenblad fra 1935 fant vi denne spennende historien. Avisartikkel 1- ...

    Les Mer


  • Sømme Husmorskole


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen   Innledning I 1909 ønsket Stavanger Amt, forløperen til Rogaland Fylkeskommune, å opprette en ny husmorskole. Herredstyret i Haaland (tidligere navn på Sola kommune) fikk da en forespørsel om å støtte dette...

    Les Mer


  • Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Fra  Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen.   Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn...

    Les Mer


  • Bennetter- og Hellandfamiliene som har satt dype spor i Sola innen kunst og kultur.


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Arvid Bærheim. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen   Helland- og Bennetter-familiene har begge betydd mye for Sola. I dette møtet handlet det om begge familiene og hva de hadde gjort i Sola og hva de hadde felles.  For de hadde barn som var gift m...

    Les Mer


  • Solabu i dramatisk forlis, august, 1924


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av Martin Hovland . Fra Sola Historielags årbok 2018.- Websside: Tor Erik Hansen.   Dette er historien om forliset som solabuen Ingolf Larsen, fra Røyneberg, på mirakuløst vis overlevde. Historien ble fortalt av de overlevende til...

    Les Mer


  • Geniet og «trollmannen» Rasmus Sørnes


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 16. januar 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Ottar Kjørmo og han skulle snakke om en av Solas "største" menn, nemlig geniet og "trollmannen", Rasmus Sørnes. Det er få Solabuer som har fortjent mer heder og oppmerksomhet enn odelsgu...

    Les Mer


  • En «reise» rundt til Solas historiske steder?


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 5. desember 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Tor Erik Hansen holdt så foredraget denne kvelden som var en slags historisk rundtur i Sola. For det har seg slik at vi i Sola har mange utendørs, synlige historiske steder og ting fra mange tidsepoker. Ja vi har faktisk...

    Les Mer


  • Jakten på havrekster og strandrek


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 14.november 2019 ved Tormod Lauvvik.- Webside: Tor Erik Hansen. Farlig kyst Til alle tider har kystbefolkningen søkt etter gjenstander som fløt på havet og lå på stranda. Ifølge norrøn mytologi, ble de første menneskene, Ask og Emblas dannet a...

    Les Mer


  • Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.


    Kategori: Flyplassen


    Møte i Sola Historielag 17.oktober 2019- Foredragsholder Sondre B. Hvam.- Webside: Tor Erik Hansen. Sondre B. Hvam  er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de " Fatale militærflyulykker under den kalde krigen", noe som det ti...

    Les Mer


  • John Skien – «Det gode liv i NRK»


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 19.september 2019. Webside: Tor Erik Hansen Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert...

    Les Mer


  • Bureising på Jæren og Sola


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 21.mars 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år s...

    Les Mer


  • Spioner og agenter i Tananger under krigen


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte 21. februar 2019 med Atle Skarsten. Artikkel utgitt i Sola Historielags årbok: 2018. Webside: Tor Erik Hansen.   I dette møtet hadde Atle Skarsten et spennende foredrag med tittelen "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Hi...

    Les Mer


  • Svartedauden i Sola


    Kategori: Historie før år 1900


    Fra et møte i Sola Historielag-17. januar 2019 med Birger Lindanger. Webside: Tor Erik Hansen. Birger Lindanger er den lokale eksperten på svartedauen her i distriktet. Og på et møte i Sola Historielag 17. januar 2019 fortalte han om denne ka...

    Les Mer


  • Flypioneren Tryggve Gran


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 6. desember 2018 med Frode Skarstein. Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På f...

    Les Mer


  • Hafrsfjords historie og hva kan man finne?


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 15. november 2018 med lansering av årboka 2018  og  fordrag om om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der?   Av: Tor Erik Hansen og Martin Hovland. Webside: ...

    Les Mer


  • «Redningstjenesten før og nå»


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 13. september- 2018. Ved: Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Webside: Tor Erik Hansen.   Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og n...

    Les Mer


  • Sola flyplass-forhistorien; hvorfor Sola


    Kategori: Historie 1900 - 1950