Utdrag fra et møte 24.9.25 i Sola Historielag, foredragsholder: Atle Skarsten

I år 2025 er det 200 års jubileet siden utvandringen til Amerika startet, dette har vi markert med en fortelling om noen av de som emigrerte fra Sola.

«Restauration»

4. juli 1825, altså for 200 år siden reiste seilte sluppen «Restauration» ut fra Stavanger. Akkurat på dagen 200 år etter, reiste en kopi av skipet ut fra Stavanger. Kaien i Stavanger var fullpakket av folk inkludert hele kongefamilien. Rekonstruksjonen ble bygget ved Ryfylke Trebåtbyggjeri på Finnøy i Ryfylke.

Restauration har seilt omtrent samme ruten som originalen gjorde via England, Madeira og Karribien, for å utnytte havstrømmene. Den har nå nettopp ankommet Wilmington i North Carolina. Planlagt ankomst New York er 9.oktober.

De aller første innflytterne til Amerika

De tidligste menneskene som ankom dagens Amerika, ankom for rundt 13 000 år siden, over Beringstredet som da var landfast. Nye funn og forskning viser derimot at de første menneskene antas å ha kommet til Amerika for over 20 000 år siden, kanskje opp mot 30.000 år siden. Via litt forskjellige ruter.

Så snudde innvandrer ruten, de første var vikingene. Det startet med at Eirik Raude ble landsforvist fra Norge pga. drap. Han flytter først til Island, men fikk også trøbbel der og flytter videre vestover til Grønland. Det var den gang mye bedre klima der enn det er i dag. Eiriks sønn Leif Eriksson er enda med eventyrlysten og reiser videre vestover og oppdager det han kaller Vinland. Det var Newfoundland, helt nord på det amerikanske kontinentet.

Det var først etter at Christoffer Columbus, gjenoppdaget Amerika, 12. oktober 1492 som førte til den enorme utvandringen fra Europa og tvangsutvandringen fra Afrika til Amerika.

Innvandringen til Amerika starter

130 år senere, i 1626, ble New Amsterdam – det som i dag er New York City – kjøpt av Det nederlandske vestindiske kompani. Ikke lenge etter, i 1638 ble kolonien «Nya Sverige» etablert i dagens Delaware, i det sørøstlige Pennsylvania og New Jersey, Her bodde det på det meste 600 svensker og finner, samt en ti-tyvenordmenn.

Men i 1655 ble Nya Sverige erobret av nederlenderne og innlemmet i kolonien Nye Nederland, mens beboerne fikk beholde sine gårder, språk og kirker.

I Nye Amsterdam var det kanskje stort sjanse for at mange også fra Rogaland og Sola reiste. For sent på 1600, og tidlig på 1700-tallet var det mange nordmenn som dro til Nederland, for å søke lykken. Mange av disse dro videre til Amerika.

Mer offisielt heter det: «Den første Nordmann, der udvandrede til Amerika og som paa en Made kan siges at have givet Stødet til Udvandringen skal have været en vis Kleng Person fra Stavanger Amt, der i Aaret 1821 reiste over til Amerika.

Kleng Peerson Hesthammer hadde nemlig sammen med Knut Olsen Eide blitt sent til Amerika i 1821 av kvekermenigheten i Stavanger for å sjekke om dette nye landet kunne være et fristed for dem. I 1824 returnerte Peerson med kun gode ord om det forjette land, han hadde til og med funnet et sted som han anså som vel egnet for norske nybyggere.

4.juli 1825

Den 4. juli 1825 seilte sluppen «Restauration» fra Stavanger med 45 emigranter ombord pluss et mannskap på 7 med en last av jern som skulle selges i Amerika og å gi de reisende litt ekstra penger. De ankom New York 9. oktober, turen tok hele 97 dager.

I New York ble de møtt av tollmyndigheter, som mente skipet var ulovlig overlastet. Etter mye frem og tilbake mellom tollmyndighetene ble denne ubehagelige saken endelig løst og skuta frigitt 24. november.

De som hadde allerede utvandret sendt brev hjem og disse brevene fra emigrantene ble spredt og lest høytog dette motiverte til videre utvandring.

En av disse var Eivind Myklebust, han bodde på Myklebust. I 1828 reiste han over til Amerika. Etter dette skulle det gå flere år før det neste utvandrerskipet forlot Norge.

Enda flere ville reise

Den 25. mai 1836 ble seilene på briggen Norden reist. Med et mannskap på 12 og 110 passasjerer forlot skipet Stavanger. Mesteparten av disse kom fra Ryfylke, noen fra Jæren og Dalane og faktisk flere fra Hordaland. Blant disse var også Ole Truls Larsson Sømme, fra Sola. Over turen gikk ikke helt lett. Det var dårlig vær og kaldt, mange ble syke. Da de kom fram, var 5 døde. De aller fleste av disse emigrantene bosatte seg først i den norske Fox River-bosetningen, vest av Chicago i Illinoissom Kleng Peerson hadde etablert. Den vokste etter hvert slik at den i 1852 talte hele 221 familier, med totalt 1252 mennesker.

Den 19. april 1850 kunne man lese i Stavanger Amtstidende at skonnerten Ebenezer ligger i Dusavik med 78 passasjerer, hvorav 23 barn, for avreise til New York. Dette er den tredje reisen dette skipet gjør med emigranter til Amerika. Blant en av familiene om bord var Halvor Johannesen Jåsund med kone, 7 barn, en voksen sønn og sønnekone.

Skipet de var om bord på Ebenezer, var kjent som en skarpseiler. Denne turen over Atlanteren tok nå bare 23 dager, selv om de hadde heftig motvind endel dager. Litt raskere enn de 97 dagene Restauration tok bare 25 år tidligere. Da de møtte losbåten til havs utfor New York, var losbåtføreren alene ombord og måtte inn til New York for å hente los til dem. Da den ankom spurte kapteinen på Ebenezer, kaptein Hans Christian Clausen om de skulle ta losbåten på slep. De ble mektig fornærmet, men Ebenezer klarte å seile raskere enn losbåten og ankom havnebassenget lenge før. På hjemturen spurte kapteinen losene om noen av dem ville kappseilte med Ebenezer og to stilte opp, men de ble klart slått. Hjemturen til Norge tok bare 21 dager.

Siden Amerikas første mottaksstasjon, Castle Garden, først ble åpnet 1. august 1855, kom nok familien Johansen inn i Amerika uten særlige problemer.

Ebenezer. Bilde: Ukjent

Da de ankom New York i 1850 var de 11 av i alt 3 150 nordmenn som innvandret til Amerika via New York det året. Samme året ankom bare 250 nordmenn kontinentet gjennom Quebec. Nå ble det hele snudd rundt. Engelskmennene opphevet nemlig navigasjonsakten i 1849, som sa at kun britiske skip kunne føre passasjerer og last til og fra de britiske koloniene, Dermed kunne også norske skip ta med passasjerer til Canada og varer tilbake. I 1853 ankom det kun 377 nordmenn via New York og hele 5 056 via Quebec. Men mange av disse fortsatte inn i USA.

I 1861 brøt det ut borgerkrig og mange av norske emigranter måtte verve seg. Da borgerkrigen startet hadde rundt 60 000 nordmenn emigrert til Amerika, og over 6 500 av disse deltok i borgerkrigen, og av disse kom hele 3 000 fra Wisconsin. Vi kjenner navnene på rundt 250 rogalendinger som deltok, og det er garantert ikke alle. Vi må regne med at flere av disse var Solabuer. I april 1865 måtte Sørstatene til slutt kapitulere. Utrolige 620 000 mennesker ble drept under krigen. Slaveriet ble nå fullstendig avskaffet i USA.

Emigranter fra Jåsund-Johan Halvorsen

Eldstesønnen til Halvor fra Jåsund, Johan, i USA John, hadde giftet seg like før de forlot Norge og de fikk tre barn sammen i Amerika. Dessverre døde kona Karen Malene og han giftet seg om igjen med Gunnvor Augusta Thorkildsdatter. I 1862 vervet Johan eller John Johnsen seg i militæret, i unionens styrker. Da han skrev under papirene, vervet han seg for tre år.

Det virker ikke som John og de andre rekruttene fikk særlig trening. Den 11. september ble styrkene, John inkludert, marsjert ut av Wisconsin. De marsjerte raskt sørvestover i rask marsj til Louisville i Kentucky, hvor unionenes styrker var i fare for å bli overrent av sørstatenes hær. De ble straks satt inn i de harde kampene om Perryville, sørøst av Louisville, med en mengde skadde og drepte på begge sider. Unionen vant slaget og den konfødererte offensiven var over og unionen kontrollerte Kentucky. John Johnsen fikk ikke så lang karriere i det militære. Han deltok i kampene om og ved Perryville, 8. oktober 1862. Samme dag ble han alvorlig skadet. Det var et skudd som traff foten hans, som måtte amputeres. Etter flere måneder på sykehus og opptrening ble han dimittert den 10. februar 1863.

I april 1865 måtte Sørstatene til slutt kapitulere. Hele 620 000 mennesker ble drept under krigen. John måtte bruke krykker, men klarte seg. 1876 solgte John og Gunnvor eiendommen i sin og flyttet like nordvest av Seattle i staten Washington, et område hvor det også bodde mange nordmenn. Her begynte John som båtbygger og bygget flere skonnerter.

Olsen-familien i Tananger

Olsen-familien i Tananger, var blant de tidligste utvandrerne fra Sola og i den familien emigrerte de fleste. Disse er Atle Skarstens slekt. En av forfedrene til Atle, Asbjørn Gudmundson giftet seg med Karen Olsdatter.

Asbjørn Gudmundson, Tananger (1795–1877) g.1827 med Karen Olsdtr., (1801–1884).

Barn:

De fikk altså åtte unger, og av disse var det kun odelsgutten, Ole og lillebroren Karl som ble igjen. Alle brødrene var sjøfolk og hadde seilt ute, før de valgte å emigrere.

De eldre brødrene Gudmund, Gabriel Matias, Asbjørn og Bertel var de første som emigrerte til California. Men de emigrerte ikke samtidig. Asbjørn reiste til sjøs i 1855, men rømte skipet i 1860 og kom hjem. Allerede samme året emigrerte han til USA. Den yngre broren Bertel emigrerte i 1861, kun måneder etter at broren dro. Odelsgutten Ole fikk også mange barn hvor de fleste fulgte etter familien sin til USA.

Ole Asbjørnsen, Tananger, los og hadde eget skip, (1828-1896) g. 1857 m. Karen Olsdtr., (1832-1922).

Barn:

1.         Ole Andreas, f. 6/1 1859, USA – Tananger.

2.         Asbjørn Kaver, f. 20/9 1861, U.S.A.

3.         Gurina, f. 4/3 1865, Tananger.

4.         Karen, f. 13/5 1867, U.S.A.

5.         Odin, f. 16/9 1869, d. 11/3 1872.

6.         Odine, f. 18/2 1872, U.S.A.

7.         Gudmund, f. 3/4 1877, U.S.A.

Ole Andreas ble også fristet til å emigrere og dro over rundt 1882, men fortsatte som sjømann. Allerede i 1890 var han blitt skipper. Han dro helt til California og San Francisco og fant seg ei jente fra Tjora, Ane Henrikke Jonsasdatter, som han gifter seg med.

Familien holdt sammen og flere mønstret på skipet som Ole Andreas var skipper på. Han returnerte etter hvert for å ta over odelsgården i Tananger.

Men emigrasjonen stoppet ikke, her er eksempler fra Sola. I april 1905 reiste mange fra Sola. Turen til New York hadde kun tatt 11 dager. På andre siden var det etter hvert blitt mye mer system på hvem som fikk komme inn. For alle skulle gjennom den nye innvandrerstasjonen Ellis Island, eller Tårenes øy, og mange ble nektet adgang og måtte returnere.

Det var 21 solabuene som trådte i land i New York, og de visste nok alle nøyaktig hva de skulle trengtes og hadde trolig togbillett videre. Vi kunne selvfølgelig fulgt disse videre, men det blir for mye og vi stopper her.