Description

Her er den tiende utgaven av Sola Historielag sin årbok. Her finner du innholdet i årboka. Den er til salgs på Sola og Tananger bibliotek samt hos Solabladet. Den kan også kjøpes på nett her.

Her er noe av det du kan lese om:

1. Tananger mannen på ski tvers over Antarktis- (Av: Per Inge Ruud)

Årboka starter med fortellingen om den utrolige skituren tvers over Antarktis til Sydpolen som Eirik Sønneland fra Sola og Rolf Bae fra Sandnes gjennomførte i 1999. Den 3800 km og 105 dager lange skituren, den gang verdens lengste, lyktes på grunn av nitid planlegging, og ikke minst 25-åringenes ekstreme fysiske og mentale styrke.

 

 

2. Rommetvedt familien på Sola- (Av: Karl Klingsheim)

Da Anders Helgeson Rommetvedt fra Stord ble ansatt som lærer i Håland herred i 1858, startet en epoke med personer i Rommetvedt-familien som satte dype spor i Sola. Anders var medlem av herredstyret fra 1868, varaordfører i 12 år og ordfører i 21 år. Sønnen hans, Helge Andreas Rommetvedt, gjorde så god jobb som lærer og i fattigvesenet på Madla at familien fikk en sølvkrans da han døde i 1903, 43 år gammel. Andre kjente Rommetvedt’er er kaptein Knud Paust Rommetvedt som omkom under Titanic-forliset, sanitetssøster Anna Rommetvedt, Marie Rommetvedt som startet Tanangers første pensjonat, Hummeren, i 1923, og Daniel Rommetvedt, kjent kommandosoldat fra 2. verdenskrig. Ikke ukjent er heller Knut Rommetvedt, banksjef i Håland Sparebank og ordfører i Sola i 1960 – 1961.

3. Anton Sande-den rike onkelen i Amerika- (Av: Karl Klingsheim)

Anton Sande fra Sande Gård i Sola utvandret til Amerika i 1904 der han etablerte seg som stor forretningsmann i Twin Falls, Idaho. Han var ugift og etterlot seg en stor arv da han døde i 1952. Søsteren Anna, inngift i Rommetvedt-familien, formidlet i 1938 et gavebrev på 1000 dollar fra Anton som skulle gå til bygging av et gamlehjem i Sola. I 1957 stod Soltun Aldersheim ferdig på en tomt gitt av Sande Gård. Hjemmet er nå revet for å gi plass til Helsekvartalet, Sola kommunes største byggeprosjekt noensinne.

 

4. Sola Kommune – Store utbyggingsoppgaver etter krigen- (Av: Inge Røyneberg)

Store kommunale byggeprosjekter har det vært mange av i Sola etter krigen. Noen av de større prosjektene beskrevet her omfatter Stangeland skole, Sola skole, Tananger (senere Haga) skole, Soltun Aldersheim og Sola Rådhus. Brødrene Salte sto for byggingen av flere av disse prosjektene, og Gustav Helland var arkitekten bak flere bygg, bl.a. Sola kirke (kapell), Sola Rådhus, Tananger og Stangeland skole.

 

 

 

5.De viste vei – Noen av de tidligste utvandrerne fra Sola-(Av: Atle Skarsten)

I år er det 200 år siden sluppen «Restaurationen» seilte over Atlanterhavet med 53 personer – de fleste fra Rogaland fylke. Men folk hadde utvandret før 1825, og den første kjente utvandreren fra Sola var Eivind Samuelsen fra Myklebust som seilte til Amerika med briggen Det norske Academi i 1807. Eivind hadde hyre om bord og opplevde dramatiske ting i Atlanterhavet. Artikkelen er full av spennende historier om emigranter fra Sola som slo seg ned i USA der kampen for tilværelsen var hard. Mange lyktes bra og slo seg ned for godt i Amerika. Andre vendte tilbake til Norge, enten fordi de hadde tjent nok til å etablere seg igjen i gamlelandet, eller fordi de ikke fant seg til rette «over there».

 

 

6.Jernbane i Sola- (Av: Arvid Bærheim)

At det har vært planer om å anlegge jernbane i Sola, kjenner få til. Da Jærbanen ble planlagt på 1870-tallet, argumenterte Håland kommune sterkt for å legge linjen om Sola og foreslo en linje om Madla, Sande, Bærheim og videre til Lura. Jernbaneledelsen valgte en linje langs Gandsfjorden som var lenger øst enn både sola- og kleppbuer ønsket. Så ble det tidlig på 1900-tallet arbeidet med å legge en sidelinje, Den Vestlige Jæderbane, om Sola, men denne planen rant også ut i sanden.

 

 

 

 

 

 

7.Rydningsmannen Hans Boganes-(Av: Arvid Bærheim)

Hans Boganes var en av mange som ryddet gård i Solamarka, området som i dag er blitt til Sola flyplass. I et Aftenblad-intervju i 1916 får vi et godt innblikk i slitet det var å bygge opp en gård fra grunnen. Hans var en dugande bonde, men mistet senere gården på grunn av kausjonering. Men i 1916 var han full av optimisme. «Tænkte på byen, men helst paa Amerika, sa Hr. Boganes. Men saa fandt du Amerika her i Haaland? Helst det, sa Hr. Boganes.»

 

 

8.Tobakksdyrking i Sola-(Av: Tormod Lauvvik)

Under krigen var det knapt om mange matvarer, noe som førte til rasjonering. Med dagens kunnskap om skadevirkningene til tobakk er det utrolig at i krigsårene var dette en ettertraktet vare som også var rasjonert. Det førte til heimeavling og ga gode inntekter for mange. Tobakk ble en viktig byttevare, og det gis eksempel på at tobakksblader ble byttet mot en sykkel.

 

 

 

 

 

9. Solarutens historie-(Av: Jørn Malde)

Sola Ruten har alle eldre solabuer et forhold. Her får vi en meget grundig innføring i selskapets historie som ble startet i 1924 av Martin Jensen Stangeland. Han la ned en fantastisk innsats med å gi solabuer best mulig busstilbud helt til sin død i 1969. Han var teknisk meget kyndig og skaffet det beste materiell tilgjengelig. Da Martin døde, tok sønnen Martin Stangeland jr. over. Myndighetene gikk inn for sammenslåing av busselskaper på Nord Jæren, og i 1974 ble Sola Rutens søknad om rutebildrift avslått. Martin jr. ga imidlertid ikke opp, men drev Sola Ruten videre som turbusselskap i mange år.

 

 

10. Historien om den mystiske steinringen-(Av: Tor Erik Hansen)

Den mystiske steinsirkelen ved Solastranden – også kjent som Domsteinane i Ølbergskogen – har vakt undring hos folk i mange hundre år. Mange ulike personer har gitt beskrivelser av fornminnet, og det er mange ulike teorier om monumentet og hva det er blitt brukt til, alt fra domsplass, tingsted, gravplass, offersted til fjordungs-ting. Sola historielag fikk gjenreist Domsteinene i 2008 etter initiativ fra Kåre Myklebust. I 2024 fikk historielaget «frisket» opp steinringene som sikkert også i framtida vil skape undring: hvem reiste dem, når og hva ble de brukt til?

 

 

 

 

11. Tjora- en historisk gård uten like-(Av: Tor Erik Hansen)

Tjora er en gård med rike arkeologiske funn. Det er funnet spor av folk her helt fra 6000 – 5300 år før nåtid. Under arkeologiske utgravinger mellom 2008 og 2021 ble det funnet faste bosettinger helt tilbake til år 2300 – 1800 f.Kr. Arkeologiske spor etter 18 langhus på Tjora viste at folk da ikke bare bodde i telt og under hellere som man før trodde. Tjora ble av arkeologene proklamert som «Norges eldste landsby» – 4300 år før nåtid. Artikkelen forteller også om alle nausttuftene i området som viser at det var store skip her, om en rekke andre funn, bl.a. mynter, om runesteinene på Tjora, om vikingkorsene og Tjora kirke, og mye annet. At området i nyere tid er blitt stedet for moderne oljeindustri understreker bare at Tjora er en gård uten like i norsk historie.

 

 

 

12. Presten Ola Sande- (Av: Ove Tobias Gudmestad)

Ola Sande, som kom fra gård på Joa, utdannet seg til prest. I 1937 ble han utnevnt til sokneprest i Ullensvang, Hardanger. Ola var en uredd mann som talte nazistane imot, noe som førte til at han ble arrestert og avsatt som prest. Etter opphold i Bergen og Oslo ble han av politiet forvist til Troms fylke. Der fikk han støtte av domprost Anton Jervell Bøckman som ga ham prestestilling i Malangen i krigsårene 1943 – 45. Han ble folkehelt da han kom tilbake til Ullensvang etter krigen, men døde alt sommeren 1948 av poliomyelitt.

 

 

13. Stripene på himmelen over Sola: Hva forteller de?- (Av: Martin Hovland)

På klare dager ser man ofte hvite kondensstriper fra fly høyt oppe på himmelen over Sola. Hvorfor så mange striper over akkurat over Sola? Jo, fordi flyene navigerer over visse ruter der Sola radiofyr er en viktig rute over Atlanterhavet. I en telling via «Flightradar 24»-appen observerte artikkelforfatteren 34 fly over to timer 4. oktober 2024. 15. og 16. februar 2022 observerte forfatteren et amerikansk B-52H Stratofortress bombefly på appen. Hvorfor? Les artikkelen og få svaret.

 

 

 

14. Solagutten- Christoffer Rønneberg, en mektig mann-(Av: Ottar Kjørmo)

Knappe tider på bruk nr. 3 på Røyneberg førte til at seksten år gamle Christoffer Tjerandsen Rønneberg forlot hjemmet og dro til Bergen våren 1763. Derfra gikk turen nordover med en jekte. Han fikk arbeid hos en jakteier og handelsmann på Hatløya, Sunnmøre. Christoffer ble gift med enken etter en rik handelsmann på Kriksholmen, Herøy, hvor han selv slo seg opp som rik handelsmann. Etterkommerne satte også dype spor på Sunnmøre. Sønnen Carl Rønneberg (1779–1858) regnes som en viktig pådriver da Ålesund fikk bystatus i 1848. Den meste kjente i Rønneberg-familien på Sunnmøre er utvilsomt Joachim Holmboe Rønneberg, krigshelten som ledet Rjukan sabotasje-aksjonen. Han er Christoffers tipp-tipp-tipp oldebarn.

 

 

 

15. Historien om Sola Kran og Transport-(Av: Torleif Oftedal og Inge Røyneberg)

Gjesdalbuen Torleif Oftedal drev i en periode gårdsbruk på Sørlandet før han flyttet til Tjelta i 1947. Der forpaktet han en gård sammen med broren Lars, men det var biler og maskiner som var hans store interesse. Med en liten Ford lastebil transporterte han grønnsaker for seg selv og andre. I 1950 fikk han melkeruta mellom Byberg og Sola, og i 1952 ga han opp gårdsdriften og jobbet fulltid som lastebileier og sjåfør. Sammen med sønnene utviklet han en større bedrift – Sola Kran og Transport – med store oppdrag i distriktet. I 1994 var det slutt på familiebedriften da den ble solgt til Stangeland Kran as.