Geniet og «trollmannen» Rasmus Sørnes


Møte i Sola Historielag 16. januar 2020.-Webside: Tor Erik Hansen.

Foredragsholder denne kvelden var Ottar Kjørmo og han skulle snakke om en av Solas «største» menn, nemlig geniet og «trollmannen», Rasmus Sørnes. Det er få Solabuer som har fortjent mer heder og oppmerksomhet enn odelsgutten og oppfinneren Rasmus Sørnes.

Han ble født 22. mars 1892 på gården Sørnes i Sola.

Rasmus Sørnes

Rasmus Jonassen Sørnes var en selvlært oppfinner og er i ettertiden mest kjent for sine fire astronomiske ur, hvorav det fjerde er sagt å være «det mest kompliserte ur i verden laget i moderne tid». Urmakermester Erik Ødegård har sagt at Rasmus Sørnes er en av de største tekniske begavelsene vi har hatt i Norge. Og legger til at det er et paradoks at et av Rasmus Sørnes sine ur er en hovedattraksjon ved et av verdens fremste ur museum, mens den geniale oppfinneren og hans verk nesten ikke er kjent i Norge og i sin egen hjembygd.

Sola Historielag
Rasmus ved et av sine berømte ur.

Rasmus hadde en beskjeden utdannelse, Stavanger elementærtekniske skole, i tillegg hadde han fagbrev som elektriker, men han var selvlært i flere vitenskaper og fagområder, blant annet behersket han høyere matematikk og hadde studert teoretisk astrofysikk. Han hadde ingen problemer med å diskutere astronomi og astrofysikk med professorer på Universitet i Oslo, ifølge etterlatte papirer. Det var nok helt sikkert på likeverdig grunnlag for han samarbeidet med kjente astronomer til gjensidig utbytte. Han oppdaget nemlig da han laget urene at grunnlaget for en del astronomiske målinger ikke var godt nok. Klokkene ble etter hvert kjent, og han underviste derfor også urmakerlærlinger i deres fag uten selv å ha fagbrev. Han hadde også laget sin egen astronomiske kikkert og slipte linsene selv. Dette førte til at han også lærte optikere å lage linser.

Han vokste opp på gården Sørnes i Sola som den eldste av fem søsken. Moren døde i barselseng da Rasmus yngste søster, Inga ble født. Dette førte til at alle barna måtte ta et tak på gården. Rasmus så alltid etter måter å forenkle arbeidet på og allerede som barn laget han bl.a. en elektrisk drevet vannpumpe som var i drift på gården til langt ut i 1960-årene. Den var selvstartende og fikk stor oppmerksomhet.

Sola Historielag
Gården Sørnes hvor Rasmus vokste opp. Han er nr. 3 fra høyre.

Det ble til at Inga tok rollen til moren, bl.a. med å passe på guttene. Rasmus var ikke den ivrigste skole eleven og skulket skolen en del. Da fikk Inga streng beskjed fra læreren om å stramme opp Rasmus.

Da guttene ble voksne delte faren ut 20 mål jord til hver av de tre sønnene Rasmus, Gustav og John. Hjemme på hovedgården ble yngstegutten Gunvald og søsteren Inga værende. De tre sønnene bygde seg hvert sine hus og låver og hadde hver sin jordlapp som de så vidt kunne leve av. John startet opp med lastebilkjøring som attåtnæring og Rasmus hadde sin stilling på Ullandhaug. Gustav fikk låne en del av Rasmus sin jord for å drive i tillegg til sin egen gård.

Sola Historielag
Ullandhaug radio hvor Rasmus jobbet

Før Rasmus fikk jobb på Ullandhaug hadde han jobb hos Øglænd Sykkelfabrikk i Sandnes, og etter en tid på et mekanisk verksted fikk han læreplass ved Stavanger Elektrisitetsverk. Han gikk på Stavanger elementærtekniske skole og fikk fagbrev som elektriker i 1911. Deretter arbeidet han som kraftstasjonsmaskinist ved Jørpeland Kraftverk.

Sola Historielag
Jørpeland Kraftverk – Rasmus til høyre

Utenom jobben leste han alt han kom over innen tekniske og matematiske fag. Han kunne det meste og laget alt selv, også sitt verktøy. Han var selvlært (autodidakt) i det meste. Han laget i ungdommen en liten dampmaskin som ble montert i en snekke. Senere, i 1920-årene, laget han et lite kraftverk for noen bønder i Sirdal. Det var en liten turbin i elven som drev en generator som ga 220 volt til belysning og vannpumper på to avsidesliggende gårder. Han ble nå viden kjent som «trollmannen», ikke bare på Jæren, men også i Sirdal.

Rasmus hadde innredet seg et lite verksted på loftet hjemme og et i gårdens smie, samt et verksted på farsgården. Det meste av maskiner og utstyr laget han selv. Det var bl.a. en dreieautomat som produserte messingskruer i verkstedet, en stor dreiebenk, hjemmelaget, drevet med pedaler samt en stansemaskin som kunne prege plater. I den ene halvdelen av verkstedet var det en «grav» i gulvet hvor man kunne stå oppreist for å reparere biler under. Det var alltid mange folk på verkstedet om kveldene, for det var på kveldstid folk hadde tid til slikt som reparasjoner og bil prat.

Sola Historielag
Verkstedet til Rasmus på Sørnes

Det var morsomt for barna å få være der om kvelden og høre fagpraten gå, om bremsetromler, utvekslinger og andre spennende ting. Det luktet godt på verkstedet av messing, olje, jern og rust. Her bygget han om en brukt tysk bil av merket Adler til traktor i 1925 – 27. Den var i bruk til 1935. Han laget også mange andre ting som skurtresker, bensinmotor, rugemaskin og elektrisk melkeseparator. Under militærtjenesten tok han på seg oppdrag som børsemaker.

Sola Historielag
Bilen som Rasmus bugde om til traktor

Da Rasmus var ferdig med militærtjenesten fikk han i 1921 eller 1922 stilling på Ullandhaug Radio (Kringkastingsstasjon for telegrafi) som maskinist. Han var da 28 år gammel. Dette måtte være en ønskestilling for ham, i et miljø med alle hans faglige interesser som radio, mekanikk og elektroteknikk. Her gikk han inn i vakttjeneste med både dag og nattevakter. På den måten ble det en del fritid som kunne brukes på hobbyvirksomheten.

Vinteren 1922 til 1923, startet Rasmus sin egen kringkastingsstasjon og sendingen var i gang i september 1922. Stasjonen ble kalt Radio Grannes. Den var på lufta hver kveld fra ca. k1.18.00 til k1.20.00. Rasmus fortalte nyheter og sa litt om været. Konen Gunhild sang og kom med matoppskrifter og holdt visstnok også andakt av og til. Det var nok ikke mange lyttere, for få hus hadde mottagere. Rasmus hadde hjulpet slekt og venner med mottagere, og ellers så var det nok neppe noe annet å lytte på enn sendinger fra London. Senderen var plassert i et nedlagt hønsehus hos en nabo. Den 15. mai 1923 kom driftsbestyrer Rosenvold og to montører fra Sola Elektrisitetsverk og ville beslaglegge eller stoppe stasjonen fordi driftsbestyreren mente at de ikke kunne tillate at verkets energi ble tappet ut i luften ukontrollert.

Rasmus var på mange måter forut for sin tid og da han søkte om patent f.eks. på en telefonmembran med korrugert bølgemønster på 1920-tallet var det ingen som ville ha det. Da patentet hadde gått ut, så ble det på 1930-tallet standard med slike membraner.

Sola Historielag
Rasmus med sitt selvlagde stjernekikkert

Rasmus ville helst ha blitt urmaker, og han spurte flere urmakere i Stavanger om lærlingplass. Men han fikk avslag hver gang og begrunnelsen var at han ble betraktet som en bondesønn uten legning for finmekanikk. Hendene hans var for grove og lite egnet for urmakeryrket. Byfolk den gang betraktet nok bønder generelt som noen klumpete folk som ikke egnet seg til annet enn tungt slit og gårdsarbeid. Kanskje var forsmedelsen ved å bli avvist en drivkraft da han noen tiår senere satt ved sin arbeidsbenk og lagde de ørsmå, omhyggelig utformede delene til ur som skulle få fagfolk til å bli stumme av beundring? Som gammel var Rasmus Sørnes noe av en legende i norsk urmakermiljø. For unge urmakerelever var det et høydepunkt i utdannelsen når de reiste på studietur til Østfold og fikk beskue underverket etter å ha blitt traktert med kaker og saft og vann av «trollmannen» og hans hustru Gunhild.

Urverk nr. 3
Detaljer på urverket

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Klokke nr. 1

  • I 1937 konstruerte han sin første astronomiske klokke

Klokke nr. 2

  • Straks etter at klokke nr. 1 ble fullført, begynte Rasmus Sørnes å jobbe med klokke nr. 2.
  • Den er større enn den første, men fortsatt en klokkeformet klokke.
  • Det er ikke mye kjent om denne klokken, da den aldri ble fullført.

Klokke nr. 3

  • Rasmus Sørnes fortsatte å forbedre sin design og legge til enda flere funksjoner, og i 1954 var den tredje klokken ferdig.
  • Klokkens base inneholder en båndopptaker, med opptak av Rasmus Sørnes stemme som beskriver funksjonene til klokken.

Klokke nr. 4

  • Den viktigste utformingen av tannhjul og girkasser er lik den fjerde og siste klokken, uten tvil den mest kompliserte typen, som ble ferdig i 1967.
  • Den ble laget i fritiden, med egen finansiering.
Klokke nr. 4

Ullandhaug Radio ble flyttet til Jeløy ved Moss i 1930-31, og de ansatte flyttet med, som vanlig var den gang. Det var ikke lett å få seg arbeid i 30-årene, så man måtte holde på det man hadde. Rasmus reiste til Jeløy alene og var der ca. ett år som hybelboer mens han bygget seg hus og forberedte flytting av familien. Her på Jeløy laget hadde han også sitt eget verksted.

Rasmus Sørnes døde på Jeløy utenfor Moss 15. februar 1967, 74 år gammel.

Det finnes noen små film om og med Rasmus Sørnes. Klikk  på linkene under:


Flere artikler fra samme kategori: Historie 1900 - 1950


  • Et reisebrev fra Tananger på tidlig 1900-tallet

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Kilde: Ragna Syversen, skrevet av: Wibeke Kielland Kloster, Utgitt i Sola Historielags årbok 2017, Webside: Tor Erik Hansen Fortellingen er et brev som Wibeke Kielland Kloster sendte til sine venner i Monsenhuset på begynnelsen av 1900-tallet. Wibecke Kloster Kielland (1902 – ...

    Les Mer


  • Gjenferdet på Sola

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Brit Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen For noen år siden var jeg med på å lete etter avis artikler med stoff fra og om Sola for Soga om Sola IV. I Stavanger Aftenblad fra 1935 fant vi denne spennende historien. Avisartikkel 1- ...

    Les Mer


  • Sømme Husmorskole

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen   Innledning I 1909 ønsket Stavanger Amt, forløperen til Rogaland Fylkeskommune, å opprette en ny husmorskole. Herredstyret i Haaland (tidligere navn på Sola kommune) fikk da en forespørsel om å støtte dette...

    Les Mer


  • Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Fra  Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen.   Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn...

    Les Mer


  • Bennetter- og Hellandfamiliene som har satt dype spor i Sola innen kunst og kultur.

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Arvid Bærheim. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen   Helland- og Bennetter-familiene har begge betydd mye for Sola. I dette møtet handlet det om begge familiene og hva de hadde gjort i Sola og hva de hadde felles.  For de hadde barn som var gift m...

    Les Mer


  • Solabu i dramatisk forlis, august, 1924

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av Martin Hovland . Fra Sola Historielags årbok 2018.- Websside: Tor Erik Hansen.   Dette er historien om forliset som solabuen Ingolf Larsen, fra Røyneberg, på mirakuløst vis overlevde. Historien ble fortalt av de overlevende til...

    Les Mer


  • En «reise» rundt til Solas historiske steder?

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 5. desember 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Tor Erik Hansen holdt så foredraget denne kvelden som var en slags historisk rundtur i Sola. For det har seg slik at vi i Sola har mange utendørs, synlige historiske steder og ting fra mange tidsepoker. Ja vi har faktis...

    Les Mer


  • Jakten på havrekster og strandrek

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 14.november 2019 ved Tormod Lauvvik.- Webside: Tor Erik Hansen. Farlig kyst Til alle tider har kystbefolkningen søkt etter gjenstander som fløt på havet og lå på stranda. Ifølge norrøn mytologi, ble de første menneskene, Ask og Emblas dannet a...

    Les Mer


  • Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.

    Kategori: Historie 1950 - 2020


    Møte i Sola Historielag 17.oktober 2019- Foredragsholder Sondre B. Hvam.- Webside: Tor Erik Hansen. Sondre B. Hvam  er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de " Fatale militærflyulykker under den kalde krigen", noe som det ti...

    Les Mer


  • John Skien – «Det gode liv i NRK»

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 19.september 2019. Webside: Tor Erik Hansen Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert...

    Les Mer


  • Bureising på Jæren og Sola

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 21.mars 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år s...

    Les Mer


  • Spioner og agenter i Tananger under krigen

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte 21. februar 2019 med Atle Skarsten. Artikkel utgitt i Sola Historielags årbok: 2018.- Webside: Tor Erik Hansen.   Atle Skarsten, snakket denne kvelden om "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Han startet med at spioner hadde det vært i alle tider, d...

    Les Mer


  • Svartedauden i Sola

    Kategori: Historie før år 1900


    Møte i Sola Historielag-17. januar 2019 med Birger Lindanger. Webside: Tor Erik Hansen. Birger Lindanger var foredragsholder denne kvelden. Han startet med å si at til sommeren er det 670 år siden "den store mannedauden" eller svartedauden, slo til i Norge. Han selv had...

    Les Mer


  • Flypioneren Tryggve Gran

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 6. desember 2018 med Frode Skarstein. Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På f...

    Les Mer


  • Hafrsfjords historie og hva kan man finne?

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 15. november 2018 med lansering av årboka 2018  og  fordrag om om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der?   Av: Tor Erik Hansen og Martin Hovland. Webside: ...

    Les Mer


  • Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 11. oktober 2018 ved Tor Erik Hansen.- Webside: Tor Erik Hansen.   Denne kvelden skulle vi få høre om Solas store sønn, Erling Skjalgsson. Det var lagets leder, Tor Erik, som skulle holde foredraget. For å få den rette stemningen var vi i Sola Ruinkyrkje....

    Les Mer


  • «Redningstjenesten før og nå»

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 13. september- 2018. Ved: Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Webside: Tor Erik Hansen.   Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og n...

    Les Mer


  • Sola flyplass-forhistorien; hvorfor Sola

    Kategori: Historie 1900 - 1950