Sote jarl som døde i slaget i Hafrsfjord og skal være begravd i Sothaug på Jåsund

Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. En lignende haug (Mjughaug) har ligget på motsatt side av fjord innløpet i Kvernevik. Sothaug er lett å finne ved å svinge inn den nye rundkjøringen ved Hafrsfjord og rett opp bakken langs den nye bebyggelsen og rett fram til vegen svinger. Her ser man gravhaugen på venstre side.

Om Sote Jarl står dette beskrevet i Snorres Heimskringla i Harald Hårfagres saga:

 Det kom rykter sørfra om at horder og ryger, egder og teler samlet seg og gjorde reisning, de hadde både skip og våpen og mange folk ; opphavsmennene var Eirik Hordalandskonge, Sulke konge på Rogaland og Sote jarl, bror hans, Kjøtve den rike, konge på Agder, og Tore Haklang, sønn hans ; fra Telemark kom to brødre, Roald Rygg og Hadd den harde.

Videre…..

 Der lå alt kong Harald med sin hær ; det ble straks et stort slag ; kampen var både hard og lang, men enden ble at kong Harald vant seier, og kong Eirik og kong Sulke og Sote jarl, bror hans, falt.  

Sagnet om at dette skal være Sotes gravhaug skal sies å komme fra Snorre selv. Han var to ganger i Norge, første gang i år 1218-1220 og andre gang i år 1237-39. Han reiste på disse turene rundt på de historiske stedene som han selv beskriver i Heimskringla.

Konservator Tor Helliesen (Stavanger Museums Årbok 1901) beskriver Sothaug slik:

Sothaug en stor græsklædt rundhaug der ligger på det høyeste punkt af gaarden Jaasund. Den er ca. 37,11 m i tvermaal og ca. 5 m høi. I toppen er en større fordybning efter tidligere udgravninger. «Den sidste udgravningen» ble foretagen i 1842 af gaardens eiere. Disse traf et stykke søndenfor midten et stort og smukt gravkammer.

I dette gjordes et broncealders fund, nemlig et skelet og skraat liggende over dette et broncesværd samt nogle stykker uldtøy og 2 bronceknapper, der blev sendt til universitetet.» (Boye- Strømm:  Stavanger Amts beskrivelse)

Endel af det nå ødelagte kammer sees endnu i haugen. Det ligger nær 1.5 m over jord overfladen. Folk paa gaarden beretter at der tillige blev fundet et par spænder, der blev ødelagt. Haugen kaldes paa stedet for Sothaug: efter Sote-jarl, som efter traditionen skulde være blevet hauglagt der. Hvis der skulde være noget sandt i dette sagn, maatte han være blevet hauglagt i toppen af denne mægtige ældgamle broncealders gravhaug, der allerede havde været til hundrede af aar før slaget ved Hafrsfjord.Toppen af haugen er udgravet for lang tid tilbage og efter sigende skal her være fundet forskjellige ting af vaaben og ridetøi.

Sothaug er en typisk bronsealder gravhaug som da ble laget over 2000 år før vikingtiden. Men det er ikke uvanlig at det var flere gravkammere i slike hauger. Som Helliesen nevner på slutten skal det være funnet forskjellige ting av våpen og riddetøy i toppen av haugen. Sote Jarl var jo bror til Sulke som var konge i Rogaland. Kanskje var det de som hadde herredømmet over fjorden og området rundt. Det er da ikke unaturlig at han ble begravd her.

At de velger å bruke en eksisterende mektig gravhaug ved innløpet til Hafrsfjord er heller ikke uten grunn. Der tar veldig lang tid å bygge slike gravhauger. Professor Lars N. Stenvik ved NTNU har i en artikkel kalt «Gravminner og maktsentra» gitt en vurdering om arbeidsomfanget ved å lage slike store gravhauger. Han indikerer at en person kan bygge ca. 1 m³ masse pr. dag. (Variasjon mellom 0,4 – 2,0 m³ pr. dag). En gravhaug med 30 meter i diameter og 3 meterhøy rommer ca. 1000 m³, altså 1000 dagsverk og haugen i eksempelet er altså mye mindre enn Sothaug. Selvsagt kunne en ikke vite utfallet av slaget i år 872 og derfor ikke forberede Sotes død ved å lage en gravhaug. Så la oss da i hvert fall tro at Sote Jarl ble begravd her.