Hafrsfjord en marinebase for 1500-år siden


Av: Tor Erik Hansen

Hafrsfjord, var det kun slaget i år 872 eller var det mer som satte fjorden på kartet.

Jeg følger med på hva foreningen «Funn i Hafrsfjord» driver med. Det jobber veldig systematisk og nøye for å finne spor fra slaget i år 872 og det er bra, men er det så enkelt? Hvis det blir funnet noe, som et skip, omriss av et skip eller bare balaststein, kan en da konkludere med at det stammer fra dette slaget som skjedde en dag for 1150 år siden.

Hafrsfjord en unik historisk fjord

For det er ikke bare slaget i år 872 som gjør Hafrsfjord og området rundt spesielt. Arkeologene   mener at området rundt fjorden er helt unikt da det finnes noen helt spesielle funn eller hva de betegner som fornminner.  Ingen steder i hele Europa finnes det en slik samling av gamle nausttufter, altså rester av hus hvor de oppbevarte skipene sine. Nausttuftene forteller om stor marin aktivitet lenge før slaget. Disse nausttuftene er antageligvis minst 1500 år gamle, sannsynligvis fra tidlig jernalder, det vil si fra de første århundrene etter Kristi fødsel.

Sola Historielag
Registrerte nausttufter rundt Hafrsfjord

Totalt er det registrert ca. 315 båtnaust fra forhistorisk tid og mellomalder langs kysten av landet vårt, fra Vestfold til Troms. (Stylegar og Grimm 2005) De fleste ligger på Jæren og nordover. På Nord-Jæren er det registrerte 57 stykker, hvor av over 40 i områdene på innsiden og utsiden av fjorden samt ved utløpet av fjorden. Altså er nesten 15% av alle nausttuftene i Norge plassert rundt Hafrsfjord. Dette igjen er et veldig høyt tall når en sammenligner med andre plasser i Norden hvor det er registrert nausttufter. (Stylegar og Grimm 2005): Finland: ingen, Sverige: 17, Danmark: 2, Island (flere, antall ikke kjent), Orknøyene: 52, Færøyene: 2, Grønland 1.

På slutten av 1960-tallet gjorde arkeologen Perry Rolfsen en stor innsats med å registrere nausttufter på Nord-Jæren.  Dessverre var flere av de tuftene som konservator Tor Helliesen hadde registrert i 1901, allerede fjernet. Går en rundt i området i dag er dessverre enda flere borte. Faren med det moderne landbruket er at det med vilje eller uforvarende er lett å fjerne slike fornminner. En nausttuft er for noen bønder bare en steinrekke som ligger i veien for effektiv drift av gården.

Nausttufter og skip

Flere arkeologer har prøvd å sammenligne skipsfunn med nausttuftenes størrelse. Problemet er at det finnes alt for få skipsfunn fra eldre jernalder og vikingtiden. Det er faktisk flere daterte tufter enn skipsfunn fra den tiden.

Sola Historielag

Disse nausttuftene ligger fra 1,5 til 2,5 meter over havet og med en landheving i dette området på ca. en meter de siste tusen år, så er de nok eldre enn vikingtid. Områdets viktighet i eldre og yngre jernalder vil gi oss et bilde av dette. En kan undre seg over hvorfor det er så stor tetthet av naust akkurat her rundt Hafrsfjord. Konsentrerer en seg for eksempel om området rundt gårdene Sola og Tjora, finnes det ca. ti store nausttufter bare her, samt ca. ti andre relativt store tufter i resten av Sola kommune. En kan fra naustenes dimensjoner beregne omtrent hvor store skipene var. Professor Bjørn Myhre har gjort et overslag over dette og han regner med at til de ti skipene fra Tjora og Sola trengtes det 300-350 mann og til de totalt sett 20 store skipene i Sola kommune 530-600 mann. Dette blir høye tall når Myhre antar at antall gårder i Sola kommune i 4.-5. århundre e.Kr. var omkring 60 og at det gjennomsnittlig har vært ca. ti mennesker på hver gård, inklusive barn og gamle. Selv om bare halvparten av de kjente naustene var i bruk samtidig, må det ha vært nødvendig å trekke inn mannskap fra et mye større distrikt enn Sola.

Krigsskip i Hafrsfjord

Myhre er også overbevist om at de skipene som lå i disse nausttuftene var krigsskip baserte på at de fleste var lange og smale. De største nausttuftene finner vi på Hogstad (25,5 meter lang og 3,8 meter bredt) og Nord-Kolnes (25,8 meter lang og 3,5 meter bredt). Sammenligner en disse med de mest kjente vikingskipsfunnene som Gokstad (23,4 meter lang og 5,0 meter bredt) og Oseberg (21,4 meter lang og 5,1 meter bredt) så er skipene i Hafrsfjord smalere og lengre enn disse. Hverken Gokstad eller Oseberg er typiske krigsskip. Vikingskipsfunn ved Roskilde i Danmark har mer den lange smale formen som nausttuftene har rommet.

Sola Historielag
Nausttfuft på Hogstad
Sola Historielag
Nausttuft på Nord-Kolnes

Men hvorfor Hafrsfjord?

Det er spesielt fjordens utforming som gir en del tanker. Det smale innløpet er som en flaskehals, lett å forsvare. Erfarne sjøfolk fra området sier at det kan være opp til 6-7 knop’s strøm der Hafrsfjordbrua er i dag når det skifter fra fjære til flo sjø. Det som er målt av fart som en robåt eller et rodd skip kan komme opp i, så vil det vise seg at det vil være svært vanskelig å komme ut igjen. Det er faktisk så sterk motstrøm at et rodd fartøy nesten ville stått stille. Innløpet er så smalt at en lett kunne satt seilsperringen og beskyttet det med soldater med pil og bue eller spyd.

Hafrsfjord en fjord med kun en historisk handling i året 872, tenker de fleste. Men sett i lys av alle nausttuftene som sannsynligvis er mye eldre enn slaget, gir dette oss også et bilde av noe unikt. Kanskje en slags marine base, flere hundre år før slaget.


Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen


  • Jernalderen og metallet forandrer igjen folket


    Kategori: Jernalderen


    Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so...

    Les Mer


  • En gårdsstruktur utvikler seg


    Kategori: Jernalderen


    Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark...

    Les Mer


  • Bautasteiner et av Solas symbol


    Kategori: Jernalderen


    I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.  Dette er fremdelses k...

    Les Mer


  • Registrerte bautasteiner i Sola


    Kategori: Jernalderen


    1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein)

    Les Mer


  • Runesteiner med Sola historie risset inn


    Kategori: Jernalderen


    Se liste over.

    Les Mer


  • Runesteiner og gjenstander med runer i Sola


    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption]  

    Les Mer


  • Steinkors i Sola


    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko...

    Les Mer


  • Trekantede steinsettinger i Sola


    Kategori: Jernalderen


    Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola.  På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ...

    Les Mer


  • Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?


    Kategori: Jernalderen


    Som vi har på andre sider var det stor ak...

    Les Mer


  • Fortidens marinebase var på Sola


    Kategori: Jernalderen


    Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s...

    Les Mer


  • Veter et varslingssystem fra jernalderen


    Kategori: Jernalderen


    Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover.  Langs kystlinjen i ko...

    Les Mer


  • Bygdeborger i Sola


    Kategori: Jernalderen


    Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger.  Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord...

    Les Mer


  • Sola i jernalderen, et maktsentrum


    Kategori: Jernalderen


    Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort  romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ...

    Les Mer


  • Gravhauger er jernalderens kjennetegn


    Kategori: Jernalderen


    Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal for­søke å r...

    Les Mer


  • Jernalderen var gullalderen


    Kategori: Jernalderen


    ”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”:  ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...

    Les Mer