Det oppsatte foredraget om Zeppliner L20 er utsatt pga. sykdom og blir satt opp senere.

En flyplass idé

Tanken om flyplass Stavanger området ble sådd i 1932. Ingeniør Birger Hønningstad, tidligere fly konstruktør i USA holdt foredrag i Stavanger Ingeniørforening hvor han konkluderte at det måtte tas initiativ til bygging av flyplass her i distriktet. Han danner året etter Stavanger Flyveklubb som fortsetter arbeidet med å planlegge bygging av flyplass.

Fly-interessen her hjemme økte stadig. Charles Lindberg fløy 20.-21. mai 1927 over Atlanterhavet fra New York til Paris. Da han besøkte Stavanger i 1932, trakk han fulle hus under sine foredrag om luftfart.

I Norge var det veldig komplisert å bygge ut jernbanen. På 1930-tallet gikk jernbanen her i distriktet fra Stavanger til Flekkefjord, og å utvide videre var vanskelig og staten begynte å se på om fly var en bedre løsning.

I 1933 ble det dannet en hurtig arbeidende komité med skipsreder Ole Bergesen som formann. Under de innledende undersøkelsene pekte de ut følgende aktuelle områder for flyplass:

• Bøsletta i Randaberg.
• Stokkavassbunnen (Forus)
• Sømme / Utsola.

Valget falt på Sola, men det var ikke bare bare å bygge en flyplass på dette området som omfattet gårdene Sømme og Utsola. Her var det etablert mange nye bruk, de siste tjue årene. På den tiden var det ikke noen kommuner som kunne vise til tilsvarende opprettelse av nye bruk. Å etablere et gårdsbruk på denne sandete jorda var heller ikke alltid enkelt og det kostet penger. I den første tiden måtte ny dyrkerne skaffe seg arbeid hos fremmede i tillegg. Ryddingen av sin egen jord måtte for en større del utføres på fritiden! 

Men en forandring startet for disse nybrotts bøndene. Etter første verdenskrig oppdaget myndighetene at landet ikke var selvforsynt med landbruksvarer. Dette førte til nytenking og alt tidlig på 1920-tallet kom staten inn med jordbruks støtte, som var i form av statstilskudd og gunstige lån. Dette var veldig bra for de som ønsket å dyrke jorda på Sola-sletta. Nydyrkingen nærmest eksploderte i området.

For å kunne bygge en flyplass på området, måtte mye dyrkbar jord eksproprieres. 30 bruk ble helt eller delvis ekspropriert denne første perioden, men krigen kom og enda større områder ble underlagt flyplassen. Flyplassen var før krigen om lag 600 mål, mens den etter krigen var på 3000 mål. Det ble en lang diskusjon om erstatning for bøndene.

Et annet problem var at Sola kommune var fattig og ikke hadde i råd til å dekke utgiftene som trengtes, så det ble gitt til Stavanger kommune noe som gjorde at nabokommunen skulle bestemme over viktig areal beslutninger.

Men arealet ble etter flere utvidelser til Norges største flyplass i areal.