Veter et varslingssystem fra jernalderen.

 

sola historielag,vete varsling

Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover.  Langs kystlinjen i kommunen fra Byberg i sør til Jåsund i nord er det flere høyder hvor en har en flott utsikt nordover og sørover. Denne geografiske fordelen ble tidlig brukt til et varslingssystem for å melde farer.

 

Varsling og signalgiving er noe som har utviklet seg opp gjennom tidene. Den første metoden var selvsagt rop, men det hadde sine store begrensinger og virket bare på korte avstander. Senere kom bruk av røyk og ild for varsling av f.eks. fiendtlige styrker. Allerede så langt tilbake som Trojanske krigen nevnes bruken av fakkelsignaler.  Metoden kom også til Norge uten at en vet akkurat når. Dette ble videre utviklet til et vetevarslings system og ble lovpålagt i Gulatingsloven ca. år 950 e.Kr.  Varslingen gikk ut på å tenne vetene og bøndene var pålagt å sitte vetevakt

 

Denne tidlige organisering av militære styrker langs kysten vår går under navnet leidang. Dette var en måte å dele mobiliserbare styrker inn i distrikter. Et distrikt skulle kunne stille med nok mannskaper til å bemanne et krigsskip. Selv om man vanligvis ser på kong Håkon den Gode som leidangens og vetenes far, er det ganske sikkert en videreutvikling av en urgammel måte å organisere forsvaret langs kysten vår. Årsaken til at kong Håkon har fått hele æren, er at de første lovene omkring bruk av og vakthold ved vetene og leidangen var det han som stod bak. (nedskrevet i Gulatingsloven ca. år 950 e.Kr.)

sola historielag,vete varsling

 

Langs hele kysten av Rogaland finner vi en mengde steder med navn som gjør at de kan knyttes til vår tidligste form for kommunikasjon, vetene. Dette er lokaliteter hvor det kanskje en eller annen gang i vår historie, ved en eller annen anledning, har stått en vete.

 

Hvor mange veter det har vært i Sola opp gjennom tidene er uvisst, men det går an å spore opp en del steder vi vet det har vært veter og en del steder hvor det sannsynligvis har vært veter og en del stedsnavn som blant annet inneholder vara, varde, vete og vite. Slike stedsnavn er Vigdelsveten, Storevarden, Tormodvarden, Hedlestøveten, Varaberget, Araberget, Varafjell, Varden, og Store Feisten varde. De to første vet vi sikkert er blitt brukt i vetevarslingssystemet.

 

Organiseringen av et slikt vetesystem fungerte slik at man i ufredstid hadde utplassert vakter ved vetene. Veten som bestod av brennbart materiale må ikke forveksles med en varde. En varde er bygget opp av stein, mens en vete er laget av store tømmerstokker eller lyng. Ordet ble faktisk misforstått under dansketiden og kommer av samme ordet som på engelsk er warden =vakt.. Lyngvetene ble brukt for å varsle de mer lokale vetene og var raske å antenne, men kunne bare sees over korte distanser. De store vetene, laget av store stokker, tok lengre tid å antenne, men når de brant kunne de sees over lange avstander og på det viset varsle mange av de omliggende vetene.

Når styrkene ble mobilisert ved hjelp av disse vetene og budstikke samlet noen seg ved leidangsskipene mens andre møtte opp ved de lokale forsvarsanleggene og bygdeborgene.

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »