Sola i jernalderen, et maktsentrum

 

 

sola historielag,jernalder

Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort  romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene rundt middelhavet ble kristnet.  Her i Norge begynte vi så vidt å få orden på landbruket vårt. Folk begynnte å bosette seg i de beste områdene. De beynte å dyrke jorda og holde husdyr. Jakt og fiske er ikke lenger hoved kilden for å få mat. Gårder og gårdstruktur begynner å vokse frem.

 

I Sola har vi registrert veldig mange synlige fornminner fra den siden som vist på kartskissene. Ser en hvordan de er spredd utover hele kommunen så har det bodd mange folk her. Vi har gravhauger som på en måte viser at folk bodde rundt i hele kommunen og vi har bauatsteiner, runesteiner, steinkors og trekantede steinsettinger. Alt minner om et samfunn som bygges opp med synlige fornminner som står igjen. Senere tids arkeologiske undersøkelser i kommunen bekrefter med funn av stolpehull fra hus i samme perioden at Sola må ha vært et viktig maktsentrum.

 

Det underlige er allikevel alle nausttuftene som finnes her. Hva skal vi lese ut fra dem. Arkeologene mener de i tillegg til at folk har fartet på sjøen så har det vært ufred. Størrelsen på nausttuftene er hva ekspertene er fra krigsskip. De er smale og lange og egnet for kamp selv om det ikke finnes sammenlignbare skipsfunn i Norden fra denne perioden.

 

Vi har ikke skriftlige kilder fra denne tiden og den første hendelser som er skrevet ned og som kan ha hatt med Sola og gjøre, finner vi i en dansk sagafortelling kalt: Saxo Grammaticus: Gesta Danorum. sola historielag,jernalder (Danmarkshistorie). Verket er skrevet av Saxo omkring år 1200, etter ordre fra erkebiskop Absalon, en av grunnleggerne av byen København.

 

En hendelse er beskrevet om Jæren i dette skriftet. Den beskriver ikke Sola spesifikt, men vi vet at de var dårlig havneforhold lenger sør på Jæren så Sola er sannsynnlig.

 

Slik er den:

Etter dette, var det en tapper svensker ved navn Gunner, som var svært fiendtligsinnet over for Norge, og som hadde gode grunner for dette. Han bad derfor danskene om tillatelse til å overfalle landet, og så snart han fik den, omsatte han den i de frykteligste ødeleggelser.

 De første angrepet rettet han mod Jæren, som han kastede seg over med både brann og mord, men uten plyndringer, for alt han var ute for å gjøre, var å vandre på veier bestrødd med lik og stier stenket med blod. Mens de andre for det meste avholdt sig fra drap, og var mer interessert i å plyndre enn det å drepe, var han mer opptatt av brutalitet enn av bytte, og aller helst av alt, meiet han ned mennesker for å få avløp for sine morderiske lyster. Av skrekk for hans grusomhet, overgav hele befolkningen seg på en gang, for å unngå de farer som truede dem.


Forhistorien for dette er fra ca år 200 e.Kr. og handler om et norsk felttog på Danmark. Saxo skriver at da Hake Håmundsson fikk høre om drapet på sine brødre, samlet han flåten sin i Hærvig på Jylland, og gikk til angrep mot danskekongen Siger. Han og hans hær snek seg innpå kongens borg, kamuflert med grønt løv og grener, og i dette slaget falt kongen. Hakes seier utviklet seg imidlertid til grusomheter; han hogg med stor lyst ned alt og alle i omegnen, uten hensyn til rang eller kjønn. Da Sigers sønn, Sivald Ring II (190-201), fikk høre om dette, samlet han en hær for å søke hevn. Kamphandlingene var forferdelige, og begge hærførere falt, men de få danskene som var igjen, gikk av med seieren. Denne krigen tynnet ut den danske kongeslekten i så stor grad at kongemakten ble overlatt til den vanlige danske befolkningen, som valgte menn av folket til herske i landet.

sola historielag,jernalder

 

Det var etter denne hendelsen at Jæren som et motangrep ble angrepet.

Det som er interessant med denne historien er at det finnes et kjempestort arkeologisk funn i Danmark som kanskje kan være rester etter det først nevnte angrepet på danskene. For om lag 1800 år siden, la en norsk flåtestyrke på rundt 1000 krigere til land i Danmark, noen få kilometer fra dagens Skanderborg på Jylland. Styrken besto av rundt 1000 mann, hvorav om lag 25 hadde med seg hester De fikk en ublid velkomst og det ble en masseslakting og krigsofrene med alt utstyr ble dumpet i en innsjø ved stedet Illerup. Foreløpig er det bare om en del av funnstedet undersøkt siden 1950, og til nå er over 20 000 gjenstander funnet, i det som i dag er en myr. Alt sammen er våpen, utrustning og personlige gjenstander fra krigere, mye av det noe av det flotteste og best bevarte som er funnet i Skandinavia. Bandolær, sverd og seletøy for hester, noen ganger rikt dekorert med sølv og gull, og store mengder andre våpen og gjenstander. De meste er forsøkt ødelagt, før det er pakket inn i klær/strie, og ofret på forskjellige steder i innsjøen. Hvor kom så disse krigerne fra? Etter det personlige utstyret å dømme, tolker ekspertene det dit hen at de må ha kommet fra norskekysten. Både myter, legender og historie forteller om maktkamper mellom norske og danske småkongerike og dette brukes som indikasjoner på at det muligens er nordmenn som ble nedkjempet her.

 

Arkeologer på AmS mener at hvis de eller noen fra denne hæren kom fra Rogaland så er det mest sannsynlig fra nordlige delen av Jæren Dette er basert på de mange arkeologiske funnene herfra sammenlignet med andre områder. Funn som vi har sett fra tidligere artikler, indikerer makt og aktivitet. At så mange som 1000 mann kom her fra er vel kanskje litt mange når beregninger viser at det bodde ca. 6500 mennesker på hele Jæren på den tiden.

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »