Steinkors i Sola

 

sola historielag,steinkors

Etter jernalderen kommer vikingtiden.  Vi går ut av jernalderen og inn i vikingtiden med en hedensk, flergudelig religion, basert på en naturgudeverden; vi går ut av den som kristne, med en statskirke tilknyttet den romersk-katolske kirke.

 

I mange eldre framstillinger av norsk kirkehistorie, får vi vite at Norge ble kristnet i løpet av 35 år fra 995 da Olav Trygvasson ble konge til slaget på Stiklestad i 1030. Sannsynlig skjedde det over en langt lengre periode, antagelig over 100-200 år.

 

Som et symbol på dette har vi steinkors. På Vestlandet , fra Jæren til Møre finnes det over 60 reiste steinkors. Det er angliske og keltiske steinkors som er helt klare i sin form, men de fleste er mer grovhogde og minner mest om det latinske.

 

Denne konsentrasjonen av reiste steinkors er spesiell, ikke bare i Norge, men på hele det europeiske fastland., da slike keltiske og angliske kors ikke finnes i Sverige, Danmark, Tyskland eller Frankrike .

sola historielag,steinkors

Det er i Storbritannia en finner en høyt utviklet steinkorskultur, og det er bare på vestlandet denne kulturen har fått en markert utløper. At vi finner keltiske steinkors fra kristningstiden på vestlandet er et synlig bevis på at denne landsdelen hadde kontakt med den keltiske kirke i Storbritannia.

 

Sola er den kommunen i landet med flest registrerte steinkors, hele 7 stykk:

 

   - Kun to av de er der i dag.

   - Et ved Fana stavkirke

    -Et ødelagt (på Arkeologisk Museum i Stavanger)

 

* 1 kors på Tjelta står i dag utenfor Stavanger Museum.

* 1 kors på Melhaug, Sola (keltisk) er i dag på Bergens Museum

* 1 kors på Østre Stangeland (forsvunnet) ref. Helliesen 1901.

 

sola historielag,steinkors

Det viser seg at mange av høykorsene på Vestlandet er utført i granittglimmerskifer og kommer fra et steinbrudd i Hyllestad i Sogn og Fjordane. Etter undersøkelse av eksperter fra Hyllestad bekrefter de at det største korset på Tjora har samme type stein som de fra Hyllestad.

 

Uten å kunne bevise kan vi vel anta at Sola hadde kristen påvirkning tidligere enn mange andre bygder. Kanskje det har med Sola som maktsenter i jernalderen å gjøre. Her var det havner og vi vet at de hadde skip her. Kontakt vestover var derfor helt naturlig, med den følge at de kom i kontakt med prester og munker i Storbritannia og Irland.

 

Arkeologen Frans-Arne Stylegar har i den senere tid kommet med en ny teori om disse korsene som var på Tjora. Han sier at om vi ser nærmere på den geografiske fordelingen av de norske steinkorsene, viser det seg at de av korsene som står på kirkegårder, i noen tilfeller finnes i et antall av tre-fire på hvert sted. Foruten i Hyllestad, er det tilfelle på den nå nedlagte kirkegården på Tjora i Sola kommune på Jæren (fire kors opprinnelig, nå står det bare to kors igjen her). På kirkegården i Eivindvik i Sogn nevner én kilde tre kors - altså det samme antallet som i Eiken. Tre kors fantes opprinnelig også på Vossevangen i Hordaland. På disse stedene er det ikke usannsynlig at vi har å gjøre med innvielseskors.

I Hyllestad i Sogn og Fjordane er det tradisjon om at de fire steinkorsene på gamlekirkegården der skal ha stått i hvert sitt hjørne av kirkegården og markert dennes avgrensning. Det er ingen urimelig tanke at tradisjonen viser til en historisk realitet. I middelalderkilder fra Uppland i Sverige går det nemlig frem at det på kirkegårdene der faktisk fantes et slikt "vigslingskors" i hvert av de fire hjørnene. Her hjemme finnes en lignende bestemmelse om vigsling av kirkegårder i erkebiskop Jons kristenrett fra 1270-årene.

 

Runesteinen som brakt inn til Bergen Museum i 1866 er datert til ca. 1150 e.Kr. Første gangen prest er nevnt på Tjora er i 1270 i det brevet presten på Sola sendte bispen Torgils i Stavanger. Dette kan jo stemme med teorien over.

 

Det skal også nevnes at det er par steder på Vestlandet, der vi i dag bare kjenner ett steinkors på eller ved kirkegården, er tradisjon om at det er én av de fire mennene som bygget den første kirken på stedet, som har fått sin grav markert på denne måten. Er kanskje tallet fire et minne om at det i tidligere tider fantes fire kors på disse stedene?

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »