Fortidens marine base var på Sola

 

Fra boken Sola's eldste historie av Tor Erik Hansen og Atle Skarsten

 

sola historielag,

Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et slikt stort antall nausttufter akkurat her og hvordan det var mulig å bemanne alle de skipene.

 

Går en rundt i terrenget og vet hva en leter etter så finner en enda i dag en god del av de registrerte nausttuftene. Men for de fleste som ikke vet hva de skal lete etter så er de vanskelig å finne.

Arkeologen Perry Rolfsen som på 1960-tallet var ansvarlig for å grave ut 3 nausttufter på grensen mellom Nord-Kolnes og Tjora før utbyggingen av Shell-raffineriet definerer en nausttuft som: ”…….sammenraste veggvoller eller steinmurer av form som et åpent rektangel beliggende ved sjøen eller ved sjøen eller ved elver, vann og innsjøer. Den åpne gavl veggen vender mot sjøen. I enkelte tilfeller kan også båtstø og båtopptrekk være bevart i tilknytning til nausttufter.  Forhistoriske naust ligger høyere i terrenget enn dagens naust på grunn av vedvarende landheving siden istiden.”

 

Grå og lave ligger de altså der, enkeltvis eller samlet i grupper et stykke fra dagens strandkant. Vanskelige å oppdage, men er karakteristiske med en steinrekke langs sidene som er rester av forstøtningsvegger av stein på naustenes langsider. Nausttuftene er ofte mye større enn de naustene som vi ser i dag. Ser en godt etter legger en merke til at tuftene som regel har krumma langvegger, slik at naustet har vært breiest midt på mens det smalnet av mot endene. Den ene kortveggen ser vi ikke rester etter. Dette er på den sida som vender mot sjøen.

 

 

Nausttuftene på Sola ligger gjennomsnittelig 2,0 til 2,5 meter over havet med forskjellig avstand fra sjøen. Er terrenget flatt nedenfor tufta, kan sola historielag, avstanden til sjøen være lang som for eksempel for stor naustet på Nord-Kolnes ( se bildet) som ligger flere hundre meter fra strandkanten i dag. 

 

Størrelsen på tuftene er svært forskjellig. Det største på Nord-Kolnes er 25,8 meter, mens det minste, på Sør-Kolnes er bare 5,1 meter langt.

 

Det aller største som er registrert i Sola er på Sømme, innenfor området som er dagens militærområde på Sola-Sjø. Det er dessverre forsvunnet, men i 1930 skrev N. J. Hjelmesæth i årboken til Rogaland Historielag om Erling Skjalgssons langskipstuft. Han skriver blant annet:

Paa siste aarsmøte i historielaget upplyste prost Solheim, Koparvik, at sokneprest Tornøe i Haaland hadde i utmarki paa prestegarden funne ei tuft, som, han trudde maatte vera ei langskipstuft og kanskje hadde høyrt til Erling Skialgsson.

 

Konservator Tor Helliesen skrev i, 1901 : "Stort torurumet bådnøst med hustomt (15,8 + 21,5) m. langt, og 7,5 m. bredt. Den nordlige langvegg fortsetter i en ca. 18,5 m.s lengde like ned til stranden"

 

I følge Snorre hadde Erlings skip 32 rom, men større rom enn andre. Det satt en mann i hvert rom og vanligvis var de over en meter lange. Om dette var Erling Skjalgsson’s naust kan en ikke si med sikkerhet, men at det har rommet et stort skip kan vi konkludere.

 

 

Størrelsen på disse nausttuftene gjenspeiler størrelsen på skipene som ble oppbevart der og gir derfor et mål på hvor mange det var om bord. Ser en på tabellen så kunne noen av disse skipene som den ene eksisterende nausttuften på Nord-Kolnes romme skip på opp til 24-25 meter (80 fot). Til en sammenligning er det største vikingskips funnet i Norge, Gokstad skipet, 23,2 meter langt og 5,1 meter bredt. Som Oseberg skipet (21,6 m x 5,1 m) er disse skipene av typen Knarr, som ble brukt som handelsskip, mens skipene som ble oppbevart i naustene på Sola er av typen langskip. De er smale og lange og med en bredde på maksimum 4 meter var det plass til en roer pr. åre pluss kanskje en mann i midten. Totalt sett kunne et skip som for eksempel det som ble oppbevart på Nord-Kolnes ha 50-60 mann om bord hvis vi antar 20 åre par, et tall en kan regne ut fra andre skipsfunn hvor 90 cm var vanlig mellom årene.

 

sola historielag,

Det er registrert ca. 315 båtnaust frå forhistorisk tid og mellomalder langs kysten av landet vårt, fra Vestfold til Troms. De fleste ligger på Jæren og nordover. På Nord-Jæren er det registrerte 57 stykker, hvor av nesten halvparten på Sola. Det spesielle her at sammen med de på Madla siden av >Hafrsfjord gir en tett samling, sammenlignet med andre plasser i resten av landet, hvor de ligger spredd. Altså er nesten 10% av alle nausttuftene i Norge plassert på Sola/Madla. Til sammenligning så er det utenfor Norge registret følgende antall: Finland: ingen, Sverige: 17, Danmark: 2, Island (flere, antall ikke kjent), Orknøyene: 8, Færøyene: 1, Grønland 1

 

 

Det er tre nausttufter som er utgravde og daterte i Sola, alle tre på grensen mellom Nord-Kolnes og Tjora. De er datert til 4 - 600 e. Kr.

 

Et av problemene arkeologene har undret seg over hvorfor det er så stor tetthet av skip akkurat her på Sola. Tar en for eksempel og ser på området rundt gårdene Sola og Tjora så finnes det ca. 10 store nausttufter fra sola historielag, jernalderen samt ca. 20 relativ store skipene i Sola kommune totalt. Som nevnt kan vi ut fra naustenes dimensjoner beregne omtrent hvor store skipene var.  Til de 10 skipene fra Tjora-Sola og til de totalt sett 20 store skipene i Sola kommune ellers behøvdes det henholdsvis 300-350 mann og 530-600 mann. Detteblir høye tall når de antar at antallet gårder i Sola kommune i 4. - 5.århundre var omkring 60 og at det gjennomsnittelig har vært ca. 10 mennesker på hver gård, inklusive barn og gamle. Å anta at det i gjennomsnitt vil være én kriger pr. gård blir trolig i minste laget. Regner man 1.5 mann i gjennomsnitt kommer tallet opp i 90 mann, går man ned til 1.25 mann, blir tallet 75 mann til å bemanne 10 store skip. Selv om bare halvparten av de kjente naustene var i bruk samtidig, må det ha vært nødvendig å trekke inn mannskap fra et mye større distrikt enn Sola.

 

 

Altså har områdene rundt gårdene Sola og Tjora fungert som hovedgårder for en egen marine base.  En skal også merke seg at ikke alle skipsnaustene var inn mot Hafrsfjord, flere lå ut mot stranden på andre siden slik at argumenter som at alle skipene lett kunne bli innelåste i fjorden ikke var tilfellet. Da det ikke er gode havner lenger syd på Jæren, var det nok her de kom før de skulle sola historielag, ut på tokt.

 

Her er listen over registrerte nausttufter på Sola.

 

Naust nr.

Gård

Lengde

(meter)

Br.Åpn.

(meter)

Br.-M.

(meter)

Br.-B.

(meter)

Avstand fra sjøen

(meter)

H.o.h.

 

 

 

 

 

 

 

 

6

Kirkesola

17,50

4,40

5,20

4,50

185,00

2,79

7

Sør-Kolnes

9,80

4,20

4,20

4,00

41,00

2,38

8

Sør-Kolnes

5,10

3,00

3,00

2,80

41,00

2,38

9

Nord-Kolnes

25,80

3,50

4,40

3,70

210,00

2,60

10

Nord-Kolnes

6,00

2,50

2,50

2,50

29,00

1,60

11

Nord-Kolnes

10,00

4,20

4,20

4,20

25,00

1,45

12

Nord-Kolnes

7,00

3,00

3,00

3,00

25,00

1,58

13

Nord-Kolnes

22,10

3,18

4,40

3,56

65,00

3,05

14

Nord-Kolnes

14,65

3,00

3,46

2,90

65,00

3,12

15

Nord-Kolnes

19,00

3,35

3,70

3,40

23,00

2,16

16

Nord-Kolnes

11,20

3,50

3,70

3,40

23,00

2,16

17

Myklebust

24,70

2,40

3,60

2,40

60,00

2,92

18

Jåsund

16,00

3,50

3,50

3,50

9,00

1,54

19

Jåsund

14,00

3,40

3,40

3,40

18,00

1,79

20

Haga

15,30

4,20

4,60

4,40

10,00

1,20

21

Risa

12,00

2,10

2,50

2,20

45,00

2,89

22

Hogstad

11,50

 

4,00

 

 

 

23

Hogstad

25,50

3,80

4,40

3,60

23,00

1,66

24

Hogstad

22,50

 

 

 

 

 

25

Hogstad

22,50

 

 

 

 

 

26

Hogstad

16,00

3,70

4,20

3,60

39,50

2,61

27

Sømme

37,50

7,50

 

 

 

 

28

Joa

15,40

3,10

3,40

3,40

18,00

2,32

29

Joa

 

 

 

 

 

 

30

Joa

 

 

 

 

 

 

31

Joa

 

 

 

 

 

 

32

Sørnes

14,40

3,00

3,40

2,30

33,50

2,45

33

Grannes

13,50

3,30

3,40

2,80

28,00

3,46

 

 

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »