Runer med Sola historie risset i stein

 

sola historielag,runestein

Se liste over. Runesteiner i Sola

 

Det finnes over 2000 runesteiner i Skandinavia fra perioden ca. 950-1100, men i Norge har vi bare ca. 50 av dem. I vikingtiden var skikken med å reise runeesteiner en mote som begynner i Danmark og sprer seg til Sør-Norge og Vest-Sverige i slutten av 900-årene.

 

Med få unntak er alle innskriftene skrevet på samme formel: ”x reiste denne stein” eller ”x lot reise denne stein til minne om y”. De fleste innskrifter opplyser om forholdet mellom x og y, og mange inneholder også tilleggsinformasjon. I Sola har vi flere eksempler av denne  runeskriften. På Sola er det registret 11 gjenstander eller steiner med runeinnskrifter. Av disse er det blykors med runer.  

 

Når en person gikk bort i gamle dager, var dette ensbetydende med en skikkelig gravlegging og deretter nesten like viktig et heidundrendes gravøl. Dette var også tilfelle i Sola. Her er vi nemlig så utrolig heldige at vi har bevis for det, i form av en lang runestein. Denne steinen står i dag i museumsparken i Stavanger.

 

I 1909 eller 1910 fikk Tor Helliesen ved museet i Stavanger en beskjed fra grunneieren på bruk 1 på Skadberg, Peder P. Skadberg (1858-1931). Peder kunne nemlig fortelle at han hadde oppdaget en lang stein i potetkjelleren. Den var lagt som møne i kjelleren og etter at Peder hadde kikket nøyere etter oppdaget han at det var figurer på den lange steinen. Helliesen dro straks ut til Skadberg for å undersøke steinen og kunne straks slå fast at det dreide seg om runer. Det viste seg at steinen var hele 365 cmlang og mellom 40 og 48 cmbred. Noen år senere klarte konservator Eyvind de Lange å kjøpe steinen fra Peder, for Stavanger museum.

 

sola historielag,runestein

Både den kjente runeforskeren Magnus Olsen og steinkorseksperten Aslak Liastøl undersøkte senere runene på steinen. Den var allerede ganske nedslitt og vanskelig å tyde, men allikevel klarte de det og begge er ganske enige om hva som stod på steinen: Ölhúsmenn reistu stein þenna eptir Skarða, en þeir drukku erfi hans

 

Det betyr: ”Deltakere i ølgildet reiste denne steinen etter Skarde da de drakk hans arveøl”

Her har altså Skarde gått bort og nå hadde slekt og venner samlet seg for å få ham i jorden. Festen må ha vært riktig livlig, ellers kanskje Skarde var en betydningsfull person, siden deltagerne på gravølet har brukt så mye ressurser på å reise en minnestein etter ham.

  

Det var ved en slik anledning at arven skulle gjøres opp, hele nærmiljøet kom sammen i en sosial setting og gamle bånd ble forsterket. Derfor hadde en slik sammenkomst en viktig sosial, økonomisk og rettslig funksjon. På denne tiden var det ikke noe forliksråd, teknisk etat, formannskap eller kommunestyre, nei dette ordnet man under gravølet. Denne steinen er kanskje reist for å forsegle de avtalene som ble inngått under Skardes gravøl.

 

Fra gården Helland kjenner vi til hele tre runesteiner. Dessverre er kun to av disse fremdeles bevart. Begge står de nære stedene der de opprinnelig ble plassert, og kan beskues av besøkende. Den tredje ble slått i stykker og brukt som fyllmasse.

 

Ut fra typen runer, Jær-manske, vet man at de to steinene som fremdeles eksisterer ble reist rundt år 1000. De er altså samtidige med Erling Skjalgsson. På den ene kan vi lese at ”Tormod reiste denne steinen etter Trond, sin sønn”. Vi skal ikke se bort fra at steinen er reist av faren til Trond for å sikre enken og barna retten på eiendommen Trond eide. Da er det også interessant at ikke langt unna finner vi haugen med navnet Tormodrulla eller Tormodvarden! Runene på den andre steinen har ekspertene tolket til å lyde: ”Skardo reiste denne sten efter Bjalve, sin søn, en saare god mand”. Kan denne Skardo kanskje være den samme Skarde som ble gravlagt på Skadberg? Utrolig spennende tekster, som begge åpner for spekulasjoner og tolkninger, alene eller sett i sammenheng med andre runer og stedsnavn.

sola historielag,runestein

Begge disse steinene nevnes av de Fine i hans beskrivelse av distriktet i 1745. Da er den første lagt ned midt i et gårdstun, mens den andre fremdeles står oppreist like nedenfor. Tor Helliesen kom til Helleland i begynnelsen på 1900-tallet og fikk satt opp den nedlagte steinen, slik den står i dag. Ta en tur og kikk på dem, de er begge merket.

 

En annen og enda mer spennende runestein med tilknytning til Sola finner vi, som Skadbergsteinen, inne på Stavanger Museum. Det dreier som om en stein som har hatt en litt omflakkende tilværelse. Dette er  kanskje et mest spennende samtidsdokumentasjon av en av de mest dramatiske hendelsene i norsk vikingtid. Runesteinen vi snakker om er Erlingskrossen, minnesteinen etter Erling Skjalgsson, som i dag står like innfor inngangen til Stavanger museum.

 

Første gang denne steinen nevnes er av amtman de Fine i 1745. ”Lige tvert over for Kongsgaarden på Landvejen er opreist et gammelt Steen Kors 5 alen høy og 1 ½ al: breed a feen heel Steen, paa Syndre side af samme staar udhuggen et Hierte, med et Kors over, paa den Nordre side visses at have været udhuggen Rune-Bogstaver, som nu ere aldeeles ukiendelige. Bakken hvorpaa Korsset staar har siden været brugt i gamle tiider til Rætter Platz, og kaldes Steyle-bakken.

 

Selv om runene var veldig forvitret klarte Fridtjov Birkeli å tolke mesteparten av teksten i 1952, ved hjelp av et mørkt telt og kunstig belysning. Litt bearbeidet lyder teksten: ”Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling sin herre da han ble sveket ut av løftingen da han sloss med Olav.” Altså et dokument som forteller at Erling ble lurt ned fra løftingen bakerst på landskipet sitt, for så å bli slått i hjel. I tillegg lærer vi at Erling hadde en egen prest. 

Disse runene må være laget etter at Erling ble drept oppe ved Bokn og før Olav hadde blitt helgen. Det gir oss et vindu mellom 1028 og 1031. Dette er altså et samtidsdokument av de sjeldne. Det er reist en kopi av steinen på Kongshaug ved Sola sentrum.

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »