Hva skjedde i Sola etter år 872?

 

Fra boken Sola's eldste historie av Tor Erik Hansen og Atle Skarsten

 

 

sola historielag,etter år 872

I de hundre årene etter slaget i 872, eller omtrent tre generasjoner, er ikke Sola nevnt i sagaene. Men det er helt klart at stedets strategiske betydning med flere havner, marinebase og strategiske plassering ikke ble forandret. Det som sagene fokuserer på er i første omgang kong Harald Hårfagres problemer med alle vikingene som ble landsforvist. Harald var nådeløs etter slaget og alle som nektet å lyde ham ble landsforvist og landeiendommen i Norge ble konfiskert. De fleste av disse valgte nok å dra til Island og det var i denne forbindelse at den store bosettingen, landnåmet, på Island startet. Her må vi igjen dra frem et  moment når det gjelder dette landnåmet. I sagaen Landnåmabok, som er en beskrivelse av denne bosetningen på Island, finner vi en del interessant informasjon. Det viser seg nemlig, at det nesten ikke var noen utvandrere fra Rogaland til Island. Dette tolker man da dit hen at Harald ikke hadde så mange fiender fra Rogaland. Harald regjerte sannsynligvis over Rogaland før slaget i Hafrsfjord. Husk Haraldskvadet som forteller oss at Harald da allerede satt på Utstein. Muligens var det et arrangert ekteskap mellom Horda-Kåre og en lokal høvdingdatter som skapte en allianse som igjen sørget for denne fredelige overtakelsen av Rogaland.

 

Allikevel skal vi huske at det var Floke Vilgerdsson, av Horda-Kåre ætten som gav navn på Island. Men han utvandret før slaget. Det kan selvfølgelig være at de flyktende Rogalendingene slo seg ned nærmere hjemstedet enn mange av de andre, som dro til helt til Island. Selv om de fleste av taperne bosatte seg der oppe, dro veldig mange til øyene i vest som Hjaltland (i dag Shetland), Orknøyene, Suderøyene (i dag Hebridene), Færøyene og helt til Irland og Isle of Man. På disse øyene ble det da dannet små og halvstore ”norske” kolonier. Problemet for kong Harald var at disse krigerne fremdeles var vikinger. Hver sommer rustet de derfor opp skip og utførte angrep på forskjellige steder på den norske vestlandkysten. Her herjet de på akkurat samme måte som de hadde gjort da de bodde i Norge og reiste på tokt til for eksempel England.

 

Harald likte ikke dette noe særlig. Derfor rustet han hver sommer ut en stor flåte for å fjerne disse vikingbølene. Han klarte å rydde bort noen, men straks de så flåten hans komme klarte noen å flykte bort og varslet de øyene som da flyktet til havs. Dermed fortsatte problemet år etter år og Harald skjønte at han måtte sette sine egne folk permanent på øyene. Selv om dette dempet angrepene på Norge løste heller ikke dette helt problemet.

sola historielag,etter år 872

Men kong Harald Hårfagre hadde ikke bare eksterne problemer, også internt i Norge begynte det etter en tid å bli urolig. Løsningen hans var å sette sønnene sine til å styre som jarler rundt omkring i landet, og disse hadde han mange av. Harald hadde nemlig vært svært flittig til å få barn og det nevnes mellom 16 og 20 sønner, med forskjellige koner og friller, så han hadde nok å ta av. Selv satt han på Vestlandet for dette var uten tvil det viktigste området han rådde over. Allikevel var ikke søskenkjærligheten høyt aktet mellom Haralds sønner. Det største problemet oppstod mellom den eldste av sønnene Eirik (senere kalt Blodøks) og de andre halvbrødrene. Eirik hadde giftet seg med en Gunnhild som historikerne mener enten er dansk kongsdatter eller fra en fin ætt på

Helgelandskysten. Hun var ikke fornøyd med at Eirik kun fikk styre over en liten del av landet, hun mente at han som eldste sønn hadde rett på hele landet. Hun og Eirik satte i gang en utryddingsprosess mot halvbrødrene hans. Harald var gammel og kunne ikke stoppe dette. Fra år 927 til 934 (kong Harald dør i 932) ble fire av Eiriks halvbrødre drept. Folket var ikke fornøyd med dette og henter hjem fra oppfostring i England den 17 år gamle halvbroren Håkon (senere kalt den Gode). Historien om Håkon er litt spesiell og har en viss tilknytning til Sola. Moren til Håkon var en jente med navn Tora, fra Moster på Bømlo og blir derfor kalt Tora Mosterstong. Snorre skriver at Harald var sytti år da han ble far til Håkon. Da er det for oss viktig å nevne slekten til Tora. Hun er nemlig av Horda-Kåre ætten. Så egentlig kan dette virke som om Harald forsterket forbindelsen han tidligere har hatt med Horda-Kåre ætten.

sola historielag,etter år 872

 

Hvorfor reiste så den unge Håkon allikevel tilbake til Norge når han helt sikkert visste om Eirik og Gunnhilds utrydding av halvbrødrene hans. Håkon var jo selv et naturlig mål i den sammenheng. Å bli i England hos kong Adelstein var mye tryggere. Det er en sannsynlig forklaring på dette skrittet og det er at Håkon ble beskyttet av en gjeng mektige menn, nemlig slekten sin som stammet fra Horda-Kåre. Flere mektige personer i denne slekten er nevnt i sagaene. Dette var lovkyndige menn og blant annet Torleiv Spake var rådgiver for flere konger deriblant Harald Hårfagre og Håkon den gode. Torleiv var Håkons fremste rådgiver da han kom tilbake fra England. Han var i tillegg rådgiver under etableringen av alltinget på Island hvor også andre etterkommere etter Horda-Kåre var sentrale aktører. Dette på grunn av Torleivs sentrale rolle i Gulatinget. Håkon blir så tatt til konge og regjerte sammen med Eirik i et år. Eirik og Gunnhild fortsetter allikevel utryddingen av motstandere og ble til slutt landsforvist og reiste først til Orknøyene og deretter videre til England hvor Eirik blir jarl av Northumbria. Håkon regjerer nå landet i nesten tretti år og blir svært godt likt og blir kalt Håkon den Gode. Han sette Gulatinget i system og får strukturert reglene rundt vetesystemet og leidangen.

Håkons tilknytning til Sola er via Horda-Kåre ætten, da både Håkon og Erling Skjalgsson er etterkommere av Horda-Kåre. Sola’s betydning i Erling Skjalgssons tid er et resultat av en prosess som har foregått gjennom flere generasjoner på stedet. Det er ingenting som tyder på at Sola plutselig ble et viktig høvdingsete, bare fordi personen Erling Skjalgsson bodde der. Nei, her hadde flere generasjoner opp gjennom årene bygget seg opp en formidabel rikdom og makt. Opplandene rundt Sola er noen av de mest fruktbare i Norge. Dette, sammen med rike sildefiskerier, gav grunnlag for et stort overskudd, som igjen kunne finansiere store styrker, som gav ytterligere makt.

Som en avslutning kan vi jo si at Gunnhild etter 25 år i utlandet kom tilbake med sønnene sine, for å ta det hun mente var sønnenes rettmessige arv, nemlig kravet på kronen i Norge. På 960-tallet rydder hun derfor vekk fire nye tronarvinger som kunne stå i vegen for sønnenes veg til tronen, i tillegg til Håkon den Gode. Til slutt ble den eldste gjenlevende av sønnene hennes, Harald Gråfell, konge i Norge, uten at han noen gang er blitt akseptert av historikerne som ekte konge. Prisen for alle disse drapene er at til slutt er også alle de syv sønnene til Eirik og Gunnhild drept.

 

 

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »