Livet på Sola under Erling Skjalgsson 

Fra boken Sola's eldste historie av Tor Erik Hansen og Atle Skarsten

 

sola historielag,erling skjalgsson

I Snorre kan vi lese følgende om Erling Skjalgsson; ”Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler, for han holdt ved på den gamle måten med raus og storslått levevis, enda han hadde mindre inntekter og de var vanskeligere å få inn enn i kong Olavs dager, mågen hans. Erling var en usedvanlig vakker og stor og sterk mann, han brukte våpen bedre enn noen annen og liknet mest på kong Olav Tryggvason i alle idretter.

 

Her ser vi at selv om Erling var kristen holdt han fremdeles på den ”gamle” måten og dro på vikingtokt. Der røvet han til seg verdifullt gods som han omsatte og blant annet kjøpte seg nye treller for.

 

Erling hadde alltid tretti treller rundt seg og måtte stadig kjøpe seg nye. Det var ikke det at han slet dem ut som gjorde dette nødvendig, nei heller en genistrek fra Erlings side. Han gav nemlig trellene sine en unik mulighet for å kjøpe seg fri. På dagtid måtte de gjøre faste dagsverk som Erling og Astrid satte dem til. Etter at de hadde gjort disse hadde de mulighet for å jobbe for seg selv, om kvelden og natten. De fikk en egen åkerlapp av Erling som de kunne så korn på. Alt de høstet fra dette jordstykket kunne de selge og pengene beholdt de selv. Erling satte deretter en verdi på hver av trellene sine og for denne summen kunne trellene så kjøpe seg fri.

 

Snorre skriver videre at ”det var mange som løste seg ut første eller andre året, og alle de som dugde til noe, løste seg på tre år.” Dette er jo, som Torgrim Titlestad skriver: ”…eit av dei første døma i historia på ein arbeidsgivar gav produktivitetstillegg til driftige arbeidsfolk – et slags vikingtidens produksjonsbaserte opsjoner”.

 

sola historielag,erling skjalgsson

For disse pengene kunne Erling så kjøpe seg nye treller. De trellene som nå var blitt fri, ”løysingene”, fikk nye oppgaver av Erling. Noe av dem sendte han på sildefiske mens andre ble gitt oppgaver i andre næringer. Flere av dem ble satt til å rydde skog og fikk lov til å bygge seg hus og slå seg ned på dette nyrydningslandet. Dette var jo smart gjort av Erling. Som Snorre skriver: ”Alle hjalp han til framgang på et vis.” Han fikk ryddet og gjort store landområder dyrkbare, hadde flere lag ut og fisket sild og han fikk en mengde frie menn som var trofaste mot ham. Sist men ikke minst skal en heller ikke glemme at alle disse frie mennene hvert år måtte betale skatt til Erling. Selv om det for Erling lå betraktelige økonomiske og maktbaserte motiver i dette er allikevel dette kanskje det som Erling er husket mest for av ettertiden. Man viste til disse handlingene som en godhet Erling hadde fått som følge av at han ble kristen. Men det man skal huske på er at han brukte den nye inntekten til å kjøpe seg nye treller for. Sett fra en trells øyne var nok ikke Erling den verste herren de kunne få seg. Hos ham lå det for de aller fleste en mulighet for frihet i fremtiden.

 

Det har ved flere anledninger vært diskutert hvor disse trellene til Erling bosatte seg. Et av forslagene har vært på Trædelen, på Ølberg. Man har ment at navnet er henledet av trell og derfor kan det være i dette område at de frigitte trellene til Erling fikk slå seg ned.

 

sola historielag,erling skjalgsson

Det fortelles ellers at Erling til enhver tid hadde 90 frie menn rundt seg, enkelte ganger enda flere. Hos Erling hadde de det godt. Han hadde gode inntekter og skaffet seg ellers mye rikdom ved å dra i viking. Tormod  Torfæus forteller i norges første historiebok, at på dagtid, og dermed arbeidstid, fikk alle folkene rundt ham en tilmålt mengde mjød, men om kvelden ”drakk de uten mål”.

 

I ufredstid hadde Erling sin egen hird på to hundre menn eller mer rundt seg. Det var omtrent det som det var plass til i skeiden, langskipet til Erling.

Siden Erling var så dyktig i kamp og leik må vi regne med at han kun hadde de aller beste krigerne sine med i hirden. Det innebar også utrolig mye trening å holde krigskunsten ved like.

 

Det er derfor å anta at Erling og mennene i hirden øvet seg i forskjellige former for stridskunst hver eneste dag, som glima(bryting), fekteøvelse, pil og bue, spydkast og forskjellig styrkeøvelser, men også forskjellige leker, som blant annet det til tider farlige lagspillet knattleik. Sønnene til Erling og Astrid; Aslak, Skjalg, Sigurd, Lodin og Tore, har allerede i veldig ung alder fått være med de voksne og øve seg. På det viset ble de nok også gode krigere, som faren.

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »