Bautasteiner et av Solas symbol

Fra boken Sola's eldste historie av Tor Erik Hansen og Atle Skarsten

 

sola historielag, bautateiner, kvileteiner

I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.

 

Dette er fremdelses korrekt, det står idag flere bausteiner oppreist i Sola. Men som det er skrevet er dessverre flere fjernet. En del av dem er registrert og kan kanskje gjenreises da de kan være bortgjemt i steingjerder eller lignende. Ofte hadde også bøndene bruk for dem til annet som å dekke over en brønn, inngang til løa eller som merkestein.

 

Bautasteinene er sannsynligvis fra jernalderen eller vikingtid hvor vi har en del mektige gravminner eller bare minnesteiner; bautaene. Noen av disse bautaene kan markere en flatmarksgrav, en gravhaug eller en røys, eller de kan stå i midten av en steinlegning. Bautasteinene ble som regel også reist på eller ved en grav. I innlandet ble mange bautasteiner ofte reist langs de gamle ferdselsveiene, og ute ved kysten stod de på godt synlige steder langs leden.

 

Skikken med å reise bautastein var alminnelig over hele Skandinavia, og slike bautasteiner finner vi i Norge både fra romertid og vikingtid, mens i Danmark går skikken helt tilbake til bronsealderen.

 

I innledningen til Heimskringla (Norges kongesagaer) skriver Snorre om jernalderens gravskikk:

" Odin gav lover i landet, de samme som før gjaldt hos Æsene, han gjorde det blant annet til lov at alle døde skulle bli brent, og det de eide, båret på bålet med dem. Han sa at hver mann skulle komme til Valhall med slik rikdom som han hadde med seg på bålet; det han hadde gravd ned i jorda sjøl, skulle han også eie. Aska skulle bæres ut på sjøen eller graves ned i jorda. Til minne om stormenn skulle folk gjøre en haug, og etter alle slike menn som det hadde vært manns mot i, skulle de reise bautasteiner; denne skikken holdt seg i lange tider.

 

sola historielag, bautateiner, kvileteiner

Tormod Torfæus som ga ut Norges første historiebok på latin i 1711, skriver dette om bautasteiner: Men vi har for øye noen med adskillig større betydning, nemlig gravsteiner. De er reist enten til minne om én mann eller til minne om mange på en gang, og særlig på steder hvor det ble holdt et slag, og kanskje gjort en bragd. En gang i tiden ble de kalt bautasteiner. For gjennom dem ble minnet om ting som ellers så lett hadde gått tapt på den tiden, forlenget. Og så lenge de var synlige, spurte de følgende slekter etter og fikk greie på hvorfor de sto der, helt til det som de pekte hen på, ble skrevet ned i historiske beretninger

 

Som vi kan forstå av dette er de fleste bautasteinene reist som et minne, som en gravstein i dag for å markere en grav og ikke i alle tilfeller hvor det er en gravhaug.

 

Men det er ikke alltid tilfelle at det er bare en gravstein. I Håvamål står det: (Håvamål er det første diktet i den eldre Edda, en samling oldnordiske gudedikt og visdomsdiktning som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet).: "Det er godt med ein son, enda om han kjem seint, etter at far er død. Bautasteinar står sjeldan ved vegen om ikkje frendar fekk reist dei.."

 

Her er steinene reist for å markere en vei, kanskje også en vei til dødsriket. Vi har i Sola en rekke av bautasteiner som kanskje kan indikere det siste. Det er steinene som opp gjennom tidende er blitt et sagn er blitt kalt ”Erling Skjalgssons Kvilesteiner”. Sagnet om disse Kvilesteiene sier at etter Erling’s død i 1028 la gravfølget hans først til land på Jåsund ved innløpet av Hafrsfjord og for hver gård de passerte ble liket satt ned for at de skulle få hvile. Dette ble markert med en eller flere bautasteiner. 5 ganger hvilte de og på 5 gårder står minnene igjen i dag. Det står ikke 2 steiner eller grupper av steiner på en og samme gård.

 

 

Studerer vi plasseringen av disse steinene nøyere og plotter dem inn ved hjelp av satellitt målinger ser vi noe meget interessant. I dag kan de oppmåles med GPS med en nøyaktighet på noen centimeter. Plasseringen, som vist på kartet og bildet, viser at de ligger på en utrolig rett linje, særlig tatt i betraktning den totale avstand på 7.5 km og at dette er delvis svært kupert terreng.

 

Se detalj kartposisjon til bautasteinene her:Kvilesteinane

 

Arkeologen Bjørn Myhre skriver i om dette sagnet knyttet til flere sola historielag, merovinger bautasteiner som dag i dag står på rekke og rad langs vestsiden av Hafrsfjord. Trekker vi en linje fra den nordligste på Jåsund, like ved Hafrsfjordbrua til den sørligste som står i skolegården på Sola barneskole og forlenger den så videre vil vi ende opp ved det gamle gårdstunet på gården Sola, hvor også Sola Ruinkyrkje ligger Så hvis en følger Myhre’s beskrivelse at en fortsetter linjen fra siste stein på Sømme så ender en opp ved ruinkirken og det gamle Sola tunet.

 

Dette er en tilfeldighet vil noen mene. Men hvorfor har noen gjort alt arbeidet med å legge 6 steiner på en rett linje over et kupert terrreng, det må være gjort med en hensikt. Det må også være gjort for å markere noe spesielt. Steinene kan være reist før eller etter Erling’s død, men hvorfor ikke for å markere en så sterk hendelse som Erlings likferd. Uansett mener vi at sagnet ikke kan avkreftes.

 

Utenom disse er andre bautasteiner som tidligere er registrert i dag fjernet. Kanskje kan de finnes igjen. Tabellen viser en liste over de 22 bautasteiene som er registrert i Sola og kanskje kan noen lete i den nærmeste steingarden og prøve å finne den som mangler.

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »