Innholdet i årboka 2016

 

 

«Marehalm planting på Skarestranden». (Forfatter Kristian L. Byberg)

Sola Historielag, sola historie

Boken inneholder 14 forskjellige artikler, skrevet av forskjellige forfattere.

I tidligere tider var det store problemer med sandflukt i dette og andre strandområder på Jæren. I 1730 ble tre bruk på Byberg fraflyttet på grunn av sandfluktproblemene. Lensmann Martin A. Grude i Time tok så et initiativ for å importere marehalm fra Danmark og plante disse i sanddynene på Jæren. I årene 1876 – 1886 ble det plantet marehalm på Skaresanden og i året 1881 var 25 bønder med på plantingen.

 

Torvmyrer og torvskjæring i Sola. (Forfatter Tormod Lauvvik)

På grunn av tremangel var innbyggerne i Sola på 1700- og 1800-tallet helt avhengige av torv som brensel. Torv og tilgang til torv var svært verdifullt og kunne i eldre tider utgjorde 1/6 av gårdens verdi. Torvskjæring var hardt arbeid, men også tid for å være sosial. Torv ble ofte lagret i «skuden» i enden av huset eller i torvløer. Nå er det bare to fullt bevarte myrer igjen i Sola – Storamyr på Meling og Harvalandsvatnet naturreservat.

 

  1. Altertavlen i Sola kirken. (Forfatter Tor Erik Hansen)

    Sola Historielag, sola historie

  2. Den er fra 1617, malt av renessansekunstneren Peter Reimers. Altertavlen kommer fra en av de veldige gamle soknekirkene i Sola: Håland kirke, Tjora kirke eller Sola kirke (i dag ruinkyrkja). Altertavlen ble overmalt under pietismen på 1700-tallet og var helt hvit i sin tid. Sognepresten i Sola foreslo i 1934 å få altertavla restaurert. Riksantikvaren bevilget 300 kr til restaurasjonen som ble utført i mai 1937 av konservator Ulrik Henriksen.

     

    Historien om teknisk etat i Sola. (Forfatter: Per Skjørestad)

  3. Det har vært en enorm utvikling i kommunen de siste 50 årene med nye boligfelt, nye veier, ny Tananger-bru, nye skoler og offentlige bygg, vannledningsnett, avløpsanlegg, avfallshåndtering – alt muliggjort gjennom en effektiv teknisk etat i Sola. Driften av kommunen er blitt justert etter de stadige forandringene. Jordstyret-/landbrukskontoret fungerte opprinnelig som en «slags teknisk etat», ledet av agronom Sven Svendsen Haga. Den moderne tekniske etaten i Sola startet i 1956 med opprettelsen av bygningsrådet, senere endret til ingeniørkontoret og endelig til teknisk etat.

 

  1. «Samlefengselet på Sande». (Forfatter: Atle Skarstein)

  2. Det var tyskernes russerfangeleir som ble brukt til fengsel for landssvikere i perioden 1945 – 1948. Fangetallet var 570 i 1945, og sank til 15 i mai 1948. Leiren hadde 75 funksjonærer. Noen fanger ble sendt til arbeid hos lokale bønder, mens andre utførte arbeid på verksteder inne i leiren. De hadde blant annet forsamlingshus der de feiret jul, laget revyer, hadde sangforestillinger etc.

 

  1. Historien om Håland skole (Forfatter: Magne Rott)

Det startet med en stor strid i sørabygda da de i 1919 ville slå sammen Håland og Dysjaland skolekrets og bygge en ny ”Sørbygda” skole. Etter store protester førte dette til vraking av felles skole for Håland og Dysjaland. Det er blitt bygget nye skolebygg på Håland i 1869, 1923 og 1999.

 

  1. ” Da Oljå kom til Sola” (Forfatter: Arvid Bærheim)

Det hele startet i 1964 da Shell fikk tillatelse til å starte byggingen av raffineriet. Ordfører Rasmus Reime fra Senterpartiet var en pådriver til å få beslutningen fort gjennom de kommunale organene. I 1965 fikk så Aker-gruppen lov til å erverve Lille Melingsholmen til oljebase. Å ha slik aktivitet i nærområdet har ikke alltid vært lett. Det har vært forurensing og støy fra raffineriet som ergret fiskere og politikere. Oljevirksomheten har gitt en enorm økonomisk utvikling i Sola, men også gjort kommunen sårbar for konjunktursvingninger.

 

  1. ”Frå Holarhagjen til Høgehodl” (Forfatter: Birger Lindanger)

Han skriver om familien sin i en lett underholdene stil. I familien til Birger Lindanger var det mange gode historiefortellere, bl.a. Bertel Hansen Rege. Det blir fortalt om storsjarmøren Hans Andreas Lindanger på 1800-tallet. Historiene handler om hardt arbeid, humor, krig og kjærlighet i Sørabygda både før og under krigen.

 

 

  1. Sola Sanitetsforening (Forfatter: Brit Hansen)

Dette er fortellingen om Sola Sanitetsforening og den betydning denne hadde i Sola samfunnet. Uten foreningens frivillige arbeid innen helsestell hadde kommunen slitt med å fungere. Sola Sanitetsforening ble stiftet i 1912 og initiativtakeren var Anna Hjelmesæth. Sanitetsforeningen ansatte kommunens første sykepleier allerede i 1913. Kommunen ga ingen støtte, så laget ble finansiert gjennom medlemskontingent, basarer, maiblomst-salg, etc. Markante personligheter som Dorthea Rabbe og Berta Marie Sømme gjorde en stor innsats for foreningen.

 

  1. Arne Helvik,  historie-interessert flygeleder og politiker (Forfatter: Arvid Bærheim)

Han representerte Arbeiderpartiet både i Sola kommunestyre, Rogaland fylkesting og Stortinget. Han har medvirket bl.a. til bygging av Sola videregående skole og til at Jærmuseet ble lagt til Nærbø. Historie interessen har engasjert i å få markert Leiv Eriksson-dagen 9. okt, Ytraberg-jubileet og reisingen Astrid-bautaen. Selv om han er 90 år så deltar han ennå i samfunnsdebatter.

 

  1. Sersjant Arne Storli- Joabuen som ville fly (Forfatter:Ottar Kjørmo)

13.september 1956 var det en helt unik hendelse her på Sola. Flymekanikeren Arne Storli stjal et T-33 jagerfly. Han fikk flyklarering og tok av. Etter en stund ble det oppdaget og andre fly ble sendt etter ham. Ledsaget av skvadronens flygere kom han uskadet ned på bakken på tredje landingsforsøk. Flyet derimot, som kostet 1,7 mill. kr, ble vraket etter landingen. Storli fikk ubetinget fengsel, men slapp å sone og emigrerte til USA.

 

  1. ”Dødssvingen på Joa” (Forfatter: Tor Erik Hansen)

Navnet og stedet er et begrep som ble holdt i hevd i mer enn 50 år. Den alvorligste trafikkulykken skjedde her i mai 1917.Grotesk oppslag i Aftenbladet i 1917 med detaljert skildring av skadde og omkomne, samt navn på sjåfører. 17. juni 1929 skjedde en ny stygg ulykke her, men ingen omkom. Flere nye ulykker skjedde i 1933, 1954 og 1958. Sistnevnte var en dødsulykke da en 28 år gammel mann mistet livet. Ikke alle skjedde på samme stedet, men på Joa. Så ryktet til stedet ble en stadig minnet blant annet da en jagerflyger skjøt seg ut og landet på Joa i 1962. Dødssvingen ble historie i 1973 da fjellet ble sprengt bort og traseen endret.

 

  1. Hvem var far til Erling Skjalgsson? (Forfatter: Tor Erik Hansen)

Erling Skjalgsson var den mektigste mannen på Vestlandet rundt år 1000. Sagaene gir ikke noe klart svar på hvem faren var, men en saga nevner at Torolv Skjalg er faren. Torolv Skjalg drepte Lodin gjennom en mordbrann på Ervik utenfor Stad. Sønnen til Lodin, Ragnvald, tok hevn ved å brenne Torolv Skjalg inne på gildehuset hans i Sola. Artikkel forfatteren mener Torolv kan være Erlings bestefar, og at far til Erling har navnet Skjalg.

 

  1. Sola skyttarlag (Forfatter: Atle Skarstein)

Stykket handler om Sola Skyttarlag. Inititiativtaker til Sola skytterlag var Olav Bergo. Laget hadde 12 medlemmer ved stiftelsen høsten 1939. Det var ønske om å lære å bruke skytevåpen på grunn av den spente situasjonen i Europa som lå bak. Laget inngikk avtale med Lars Dyngeland om å leie jord på gården hans i 1940. Skytebanen ble ferdig opparbeidet i 1945, delvis med fanger fra Sande samleleir. Medlemstallet var 75 i 1946 og sank til 35 i 1950. Skytterlaget nedlagt i 1950

 

 

 

 

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »