Helleristninger, bronsealderens signatur

Fra boken Sola's eldste historie av Tor Erik Hansen og Atle Skarsten


 

Helleristning Vigdel

Det kanskje mest karakteristiske for bronsealderen er helleristninger. Av en eller annet grunn begynte de over hele Skandinavia på den tiden å lage et slags maleri på stein og bergflater. Hvorfor de begynte vet en ikke, men det er helleristinger over hele landet og det største feltet er faktisk i Alta. I alt er det registrert over 10 000 helleristninger fordelt på flere hundre felt.

Bronsealdersristninger kalles også jordbruksristninger. Disse er særlig tallrike i Østfold, Lista, Rogaland og Trøndelag. Områder vi også vet ble tidlig preget av jordbruk og fehold. Jordbruksristningene ligger ofte på bergflater som vender mot sør, ofte nær sjøen eller nær godt jordbruksland.

Her i distriktet er det største feltet på Austre Åmøy, mens tre halvstore felt finner vi rett over Hafrsfjord brua i Kvernevik, Sunde og på Revheim. I Sola er det de fire viktigste feltene, selv om de errealtivt  små på, Valhaug på Dysjaland bildet nederst), Kråkhaug på Helland (bildet øverst), Vigdel (nest nederst) og Garshaug på Ølberg (bildet nest øverst). Det finnes en del mindre ristninger rundt om kring og to av dem er på løse steiner fra Haga og Sola som i dag oppbevares på AmS.  

helleristning Haga

Motivene er mange. Skipet eller båten er det viktigste. Runde groper, såkalte skålgroper er mest tallrike. Andre vanlige motiver er sirkler, spiraler, fotsåler, håndavtrykk, dyr, mennesker og geometriske figurer. Vi finner bilder som er hentet fra bondens verden, for eks. hester, kyr, mennesker, (som på Valhaug, se bildet til høyre) fotsåler, skålgroper, solkors, skip, (som på Garshaug),vogner etc. Menneskefigurene har i flere tilfeller en stor erigert penis (som på Kråkhaug) og en må regne med at en fruktbarhetskult har vært lagt til grunn for disse helleristningene.

 

Framstillingsmetoden var knakking og prikkhogging med en slags meisel. I et felt i Østfold har man funnet rester etter rød maling i ristningslinjene, derfor er det grunn til å tro at helleristningene fra jordbrukskulturen har vært malt opp for at de skulle synes bedre og kanskje for å gi dem større magisk kraft. Et av de typiske kult symbolene er bilde av et solmotiv sammen med en slange. Helleristninger med religiøse bilder innhugget i klipper og stein, forekommer kun i bronsealderen. Dette er hva vi finner på de noe svake helleristningene på Garshaug på Ølberg, sammen med skip. Kanskje dette har vært et religiøst kult sted?

 

sola historielag, helleristning Vigdel

Det mest vanlige motivet over hele landet er bilder av skip. Enkelte helleristningsfelt har opp til flere hundre skip. Utenom det spesielle feltet på Valhaug ( bildet nederst) som er eneste rene jordsbruksristning i distriktet. så har alle feltene også Sola skip som motiv, inkludert løs steinen fra Haga. Hva de betydde disse skipene vet vi ikke, men de har tydeligvis imponert den lokale bronseladerbonden. Skipene har gjennom tidene tydelig forandret form. Det er store skip med rund form utstyrt med prektige hestehodestavn, andre er mye enklere. Kanskje er den avbilding av noen som kom eller de ønsket kom seilende til de kultiske seremoniene.

Vi har problemer med å tolke disse skipsbildene fordi det eldste funn av en båt eller skip i Norden er fra Danmark, Hjortspringbåten, som er datert til 350 f. Kr. altså til tiden etter at bronsealderen var slutt. Danske arkeologer mener at bronsealderskipene så noenlunde like ut som dette skipet, men det betviler vi. Vi vet bronsen kom sør fra og hvem ville krysse Skagerak i en kanolignende båt.

 

Selv om noen av de konstruksjonsmessige prinsippene synes at være de samme i bronsealderen og i før-romersk jernalder som dette skipet stammer fra, så kan det identifiseres flere forskjeller. Bronsealderens skip synes ikke å ha vært utstyrt med styre årer (som Hjortspringbåten); man har åpenbart kunnet klare seg ved at dreie med hjelp av padlernes forskjellig padling, og stabilitet sikres ved hjelp av kjølfinnen akter.  I tillegg var bronsealderens skip ikke symmetrisk, man kan se forskjell på for og akter.

helleristning Valhaug

Selv om langt de fleste skipene på helleristningene (og alle skipene på bronsegjenstandene) hører bronsealderen til, så kan vi se i visse områder en begrenset fortsettelse av denne årtusengamle tradisjonen med det å hugge skipsbilder inn i klipper og fjell. Disse skipsbildene - arkeologene kan kalle dem for ”seine skip” – er mer like Hjortspringbåten; de er symmetriske, og kjølforlengelser og rælingsforlengelser, (slike finnes bl.a. annet på Revheim og Sunde). Hva skipene på Garshaug betyr i denne sammenheng er vanskelig å tolke, men de virker yngre enn de fra Haga og Kråkhaug.

 Skiftet fra det asymmetriske skip til det symmetriske skip synes at være foregått ved overgangen mellom bronsealder og eldre jernalder, ca. 500 f. Kr., hvor omformningsprosessen godt kan ha vært av lengre varighet, og kan have funnet sted i løpet av bronsealderens siste periode, mellom 700 og 500 f. Kr., hvor de to skipsformer kan ha eksistert side om side igjennom noen århundrer.

 

Forskjellen mellom på den ene side bronsealderskipene med kjølfinne akter og på den annen side den tidlige jernalders skip med like stavner (og med styreårer for og akter) kan være begrunnet i, at jernalderfartøyene i høyere grad enn bronsealderens skip hadde behov for at kunne slippe vekk i en fart. Ved landsetting og seilas på mindre elver og i smale fjorder kunne padlerne snu seg og padle i motsatt retning, og skipet kunne, hvis trukket opp på en strand, hurtigere komme av sted, idet skipet eller båten ikke skulle snus.

 

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »