Gravhauger en av jernalderens kjennetegn

Fra boken Sola's eldste historie av Tor Erik Hansen og Atle Skarsten

 

Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal for­søke å rekonstruere forhistorien. Derfor er det nesten alltid gravgodset som forteller om rikdom eller makt avhengig av hvor sjeldne, unike eller dyre de tingene de finner.

sola historielag, gravhauger

 

Gravskikken i jernalderen  har forandret seg gjennom hele perioden. Gravene i pre-romersk tid i det første hundreåret etter Kristus var dårlig utstyrte og de døde var brente. Det var få personlige ting i graven.

I løpet av det første århundre dukker det for første gang opp fremmede ting eller ting laget av dyrebart materiale. Fra det 300 århundre er det en dramatisk forandring i utstyret i gravene hvor det døde er både brente og gravlagt uten brenning. Romerske importvarer forekommer samt ting i sølv og gull er lagt i graven.

 

På 4 og 500-tallet ble noen av de døde begravet i full drakt, hvilende på skinn og innhyllet i tepper. Graven ble dekket med en haug, ofte av store dimensjoner. Fra midten på 500-tallet skjer en ny drastisk endring i gravskikken. Antall gravhauger minker og likene blir ofte lagt direkte i jorden, uten haug over og kanskje i en trekiste med veldig få, hvis noen, gravgaver.

Fra ca år 700-tallet og de neste århundrene merkes tydelig en påvirkning av kristen gravskikk, og en ser etter hvert også igjen bevegelse med stort gravutstyr.

sola historielag, gravhauger

Selv de som tidligere har begravet sine døde i de enkleste former, så tar de nå etter den nye skikken. I vikingetiden dominerte de store gravhaugene med rikt utstyr. Skips og båtgravene tyder på en bestemt nordisk tro på at der forestod en reise over havet etter døden. Ferjepenger manglet heller ikke: gullmynten i munnen på den døde. Først omkring år tusen sluttet man her på Vestlandet å legge folk i haug eller markgrav.

 

Gravminner i seg selv forteller ikke noe om makt, men det er slutninger vi kan trekke på grunnlag av egenskaper ved gravminner som gjør at vi kan bruke dem som indikasjon på maktkonsentrasjon. Disse egenskaper kan være både innhold, form, størrelse og bruk. Også på det symbolske plan med sin ruvende form og dominerende beliggenhet uttrykker de største haugene makt og opphøydhet.

 

Bak byggingen av en del gravminner må det ligge en arbeidsinnsats som er av et slikt omfang at bare de færreste i samfunnet kunne bli grav­lagt på denne måten. Flere har forsøkt å beregne denne arbeidsinnsat­sen. Med de aktuelle redskaper antar man at en person kunne bygge ca 1 m3 masse pr. dag (Variasjon mellom 0,4-2,0 m3). En gravhaug med tverrmål på ca 30 m og en høyde på 3 m rommer i overkant av 1000 m3 masse som i gjennomsnitt altså tilsvarer 1000 dags­verk. Denne «uproduktive» arbeidsinnsatsen i sommerhalvåret da man ellers hadde nok å ta seg til med i inn- og utmark, indikerer at vi har med personer å gjøre som stod i en helt spesiell maktposisjon. Selvsagt måtte dette arbeidet starte lenge før personen var død. På bakgrunn av de nevnte forhold har forskere kunnet bruke stor­hauger som hjelpemiddel i å rekonstruere maktsentra i jernalderen. Ekspertene har definert en storhaug som en gravhaug med et volum over 400 m3 altså over 400 dagsverk i gjennomsnitt.. Det tilsvarer en 20 m vid og 2,5 m høy gravhaug. Å analysere antall og fordeling av slike gravhauger er det gjort lite av til nå i Norge og det lille som er gjort er på avgrensede områder. Sola har de helt glemt så her har vi gjort en del helt på egenhånd.

sola historielag, gravhauger

 

Så hva har en hatt i Sola av gravhauger? De fleste er dessverre bortryddet av bygdas dyktige bønder opp gjennom tidene, selv om mange har fått skriftlig beskjed om at dette er ulovlig. Vi har her tatt tak i den registreringen konservator Tor Helliesen gjorde i årene 1901 og 1902. Etter denne perioden er mange gravhauger blitt ryddet vekk etter innføring av maskiner for å rydde jordene.

Fra listen under ser vi at det er nesten 500 registrerte gravhauger i Sola for litt over hundre år siden. Gravhaugene er jevnt fordelt over hele kommunen, ja faktisk har alle gårdene i Sola kommune (utenom Lille Risa) registrert gravhauger i en eller annen form og størrelse.

 

Gården med flest hauger er Byberg (44) og det ganske typisk at gravhaugene er plassert på høydedrag som på Byberg hvor de lett kan beskues fra områdene rundt. Helt tydelig for å markere den døde personens makt og plass i datidens samfunn.

Vi ser også at flere av de gårdene med størst antall storhauger Østre Stangeland, Skadberg, Rege , Nord Kolnes og Sola alle omkranser på et vis det store flate området hvor flyplassen ligger i dag. Så dette var nok et markert skille for de forskjellige små høvdinge dømmene. Få av disse gravhaugene i Sola er datert så vi kan si lite om de for den enkelte gård representerer en bestemt tidsperiode i Jernalderen. Men vi kan si at det med stor sannsynlighet har bodd folk mer eller mindre kontinuerlig på gårdene i hele perioden. Det vi også vet er at de store bronsealder haugene som på Jåsund (Nord-Jærens største) og Store og Lille- Melhaug har vært benyttet ikke bare i bronsealderen, men også om igjen senere i Jernalderen. Mer forskning og datering av gravhaugene på Sola vil kunne gi oss en god mulighet til å få nok en brikke til å bestemme livet i Sola i førhistorisk tid.

 

Sammenligner vi gravhaugene på Sola med gravhauger andre sola historielag, gravhauger historiske steder så ser fra den eneste rapporten vi har funnet om dette,(Gravminner og maktsentra. Lars F. Stenvik) at Sola absolutt er å regne med som et sted med stor betydning i jernalderen. Vi må ta denne sammenligningen med en klype salt da vi ikke vet da arealet de forskjellige undersøkelsene dekker ikke er oppgitt og kan være svært forskjellige. Det som er litt interessant er at i Verdal, som vi kanskje kan sammenligne oss med, ligger Stiklestad, også et historisk sted fra vikingtid. Vi skal også huske at de ca. 500 gravminnene i Sola er de som er registrert av Tor Helliesen rundt ca. år 1900. Gravminner som er avdekket i årene etter og særlig de siste 2-3 årene er ikke med.

 

Selv om de fleste gravhaugene i Sola i dag er vekke eller sterkt ødelagte kan en hvis en ser etter oppdage mange. Det er særlig i utmark, på små høydedrag at en finner disse små hagene, ofte med en del løs stein rundt. Det er forbudt å grave i slike hauger.

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »