2016 Dysjaland

  

sola historielag, dysjaland sola historielag, dysjaland, pansermur

Vi startet ved parkeringsplassen ved Dysaland bedehus. Her fikk vi blant annet opplysninger om at ungene i Sørabygda måtte gå på skole her under krigen, da tyskerne hadde okkuperte skolen. Vi gikk så nordover på den gamle riksvegen.

 

Vi kom til Pansermuren som kanskje er det mest særegne av krigsminnene i Sola. Pansermuren var den sørligste delen av «Festung Norwegen». Det var en mur som i sammen med store grøfter skulle hindre allierte panserstyrker som ble landsatt på Jæren å ta Sola og Stavanger. Muren ble bygget i 1943 og strakte seg helt fra vestkysten ved Harvalandsvannet, på tvers av hele Stavangerhalvøya over til Ganddal. Muren var stort sett bygget av stein og mesteparten ble fjernet etter krigen, med unntak av noen få steder. Den best bevarte delen ligger på Dysjaland og går langs Harvalandsvegen og består av mur og «vollgrav». Integrert i denne muren ligger også en bunker som huset tsjekkiske 4,7 cm kanoner.

 

Videre nordover på turen passerte vi stedet hvor «Dåsen» lå. Det var Ungdomslaget Samhald mellomkrigstiden hadde bygget et dansehus på Dysjaland kalt «Dåsen». Det brant ned i 1945, men i 1947 fikk idrettslaget Havdur satt det opp igjen med materialer fra en tyskerbrakke som stod på Røyneberg. Arbeidet ble gjort på dugnad. Det ble formelt døpt til det lett pompøse «Sportshallen», men gikk på folkemunne under navnet «Dåsen. Stedet fungerte delvis som danselokale og delvis som klubbhus.

sola historielag,tur, dysjaland sola historielag, dysjaland

Dansen var på onsdagskvelden og det var et ettertraktet danselokale gjennom hele 1950-talet. Det var fulle hus, rundt 200 personer på stort sett hver dans og inntektene var avgjørende for driften av idrettslaget. I tillegg til dansene var det også klubbfester. «Dåsen» ble skadet av storm i 1971 og etterpå utsatt for brann.

 

Vi passerte sør for Dysjaland skole og videre over mot gamle Tjeltavegen. På toppen fikk vi et flott utsyn over området Skas- Hegre som tidligere var et vann. Svært mye av nydyrkingen på Dysjaland og gårdene rundt hang sammen med arbeidet som ble gjort for å senke og dre­nere myrer og vann.  Det første senkningsarbeidet var uttappingen av Skas-vannet eller Heigre-vannet, som det også ble kalt. I 1855 ble statsagronom Lindeqvist opp­fordret av «flere Eiere» til å gjøre undersøkelser med sikte på senkning av dette vannet. 12. oktober 1861 blei det ved kongelig resolu­sjon bestemt at bøndene rundt Skas-vannet skul­le få utføre senkningsarbeidet etter en plan av skolestyrer Budde. Senkningsarbeidet ble utført i 1863 av entreprenøren Gabriel G. Høyland fra Time.

sola historielag,skas-hegre, dysjaland sola historielag,helleristning, dysjaland

Men området ble ikke skikkelig uttørket. Kanalen var bare 2,25 meter dyp, og bøndene vedtok derfor å grave tre fot dypere. Men det viste seg også etter dette at i perioder var store deler av området under vann. Bøndene begynte å tvile om de kunne klare å tørrlegge området. Jorda var ikke særlig dyrkbar på grunn av periodene området stod under vann. I 1915 og 1917 gikk grunneierne sammen og gjorde avtaler om å senke både Selevatnet, Gru­davatnet og Skasdalen. Kommunegaranti ble gitt i 1916 og regjeringen ga godkjennelse i 1917. Området var på til sammen 6390 mål. 

 

Turen gikk så sydover i retning Dysjaland gård. Her tok vi en pause i den flotte Dammhyttå og nøyt det flotte været og naturen.

 

Til slutt var vi innom Valhaug og så på de flotte helleristningene. Turen var på 4,8 km.

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »