Tur på Røyneberg 2015

 

sola historielag, forus sola historielag,røyneberg,forus

Vi startet ved parkeringsplassen ved Røyneberg skole. Hele 22 personer var møtt opp. Første målet var toppen av Åsberget. På grunn av sørpete sti på sør siden gikk vi oppover Ossbergveien og så over marka. Her tok vi oss opp på toppen og får en flott utsikt utover Røyneberg og Forus området.

 

På toppen ble historien om utappingen av Stokkavannet, som de i dag kaller Forus området fortalt. (se under)

Vi returnerte så ned på jordet samme veien vi kom og fortsatte så nordover på en traktorvei.

sola historielag, tur

Lenger framme snudde vi østover og nedover Røynebergveien. Underveis stoppet vi ved en «fallos stein» inne i en privat hage.

 

Vi fulgte så en gårdsvei nordover, krysset så et jorde på en traktorvei. Ved Nesbu allè tok vi en veldig gammel, som de lokale kaller Møllevegen, vei sørover tilbake til Røynebergveien. Vi fulgte så Ossbergveien tilbake til start. Turen var på 4,1 km og tok 1t 44 min.

 

Forus området-en del av Røyneberg

 

Mesteparten av det arealet som i dag går under navnet Forus-området, lå helt til 1908 under en 4 km2 stor vannflate- Stokkavannet.

 

sola historielag,røyneberg,forus

Åtte gårder i tre kommuner grenset til vannet:

 

 

 

Hvor mange bruk det var er litt uklart på grunn av at mange grunneierne hadde solgt rettighetene i vannet til andre, men det var nok 40-50 bruk. Etter utskiftningen ble ca. 1300 mål fordelt, men gården Forus fikk knapt 1 % av dette arealet, så at området fikk navnet Forus er helt misvisende.

Men historien starter helt tilbake til istiden for 13000 år siden for da isen forsvant lå det et grunt vann igjen. Det var på 2-300 mål, med avløp ut mot Gandsfjorden, ved det som egentlig hadde navnet Forus.

 

Stokkavannet var svært grunt, og arealet har derfor vekslet mye etter hvor høyt grunn­vannet stod. Folk som var født omkring 1890 eller tidligere, har fortalt at en nesten kunne vasse fra Stokka til sola historielag,røyneberg,forus Svanholmen, og at det mange steder var vanskelig å ro fordi årene tok ned i bunnen. På Jåttå-siden var det vanskelig å komme ut på vatnet eller i land med båt fordi bunnen der bestod av bløt leire, mens på Røyneberg og Godeset var det fin og fast sandbunn. Derfor hadde jåttåbuene båtene og fiskeredskapene sine på Røyneberg.

 

Ideen om senkning av Stokkavannet ble først lagt fram tidlig på 1860-talet etter at Skas-Hegre området hadde blitt tørrlagt. Men tiden var ikke moden for det, så saken ble snart henlagt

 

Med ny styrke kom planene opp igjen i 1877. Statsagronom Jakobsen og amtsa­gronom Ingebrigt Anda utarbeidet en omfattende plan for senkning av vannet med kanal til Gandsfjorden. Nøyaktig kart ble tegnet over en 3 950 mål stor vannflate og i tillegg et ikke oppmålt område med sumper og myrer som ville bli drenert. Siden vannet var en god del dypere i vestre enden, ville det bli en for dyp og dyr kanal hvis en tok sikte på full ut­tapping. I 1880 ble saken oversendt til sola historielag,røyneberg,forus landbruksinge­niør Grimnes. Kostnadsrammen var satt til 30.000 kr, pluss innløsing av fallrettighetene til forusmøllene.

Selvsagt fantes det ingen kompressor på den tida, så alle minehull ble boret med minebor og feisel. (feisel er en mellomting mellom en stor hammar og en liten slegge ) Lunten ble påtent manuelt.

Arbeidet foregikk fra begge sider samtidig, fra vestenden med både dag og nattskift, og framdriften var til sammen ca. fem løpemeter for per uke.

 

Totalt 15 mann var i arbeid. Tunnelen som var 2.5 meter bred og 2 meter høy og 342 meter lang.

To år etter, 15.april 1908 var det åpning av tunnelen.

 

Men til nå hadde en bare jobbet med tunnelen og litt av tilførsel kanalen. Det var når det virkelige arbeidet startet. Men store deler området bestod av et tyktflytende slamlag. Det var

vanskelig for folk og hester å komme seg ut på jordene. Emanuel Simonsen var så en tur i Holland for å lære teknikken med sola historielag,røyneberg,forus å drener effektivt. Totalt ble det gravd 40 mil med grøfter som drenerte ut ca. 4000 mål. De fant også fort ut at det var lettest når det var tele i jorden. Det første kostnadsoverslaget hadde vært på kr. 30 000,-, men det ble til slutt på kr. 145 000,-, men det ble gitt en del offentlig støtte til prosjektet.

 

Tyskerne prøvde å drenere mot Gandsfjorden, men det ble ingen suksess.

 

En ny kanal ble sprengt ut for noen år siden for øke kapasiteten. Denne går mer direkte mot Joa.

 

For en stor utfordring mølledriften på Forus. Før Stokkavannet ble tappet ut, rant van­net ut i en åpen kanal ned gjennom gården Forus og ut i Gandsfjorden. Nær kanalen, nedenfor jernbanelinjen lå seks bygdemøl­ler, fem av disse lå på en rekke etter hver­andre og kunne dermed være i drift samti­dig, ved å brukte det samme vannet. Mye av kornet som skulle males, kom sjøveien og ble ført i land til møllene.

Problemene og kostnadene gjorde at uttap­pings planen måtte droppes denne gan­gen også.

sola historielag,røyneberg,forus

Skeptikerne hadde mange andre moment utenom prisen: det var godt fiske i vatnet, fug­lelivet var rikt, sivet var verdfullt. Dessuten ville selve gravingen by på så mange pro­blemer at det var fare for at kalkylen ikke ville holde. For det første var der dårlig grunn med kvikksand, og kanalen måtte krys­se både Postvegen og jernbanen.

 

Alt i 1891 hadde Grimnes vært inne på tanken at kanalen burde gå vestover til Hafrsfjord, men fant «tanken afskrækkende». Ulempen var den lange tun­nelen, og at kanalen ble så mye lenger. Men minst to ting var bedre:

Da kunne hele vannet tappes ut og siden vannet var dypest i vestre enden, kunne hele kanalen, utenom ca. 70-80 m, gjøres mye grunnere. I 1903-1904 arbeidet han da ut planer etter dette alterna­tivet. Disse ble grundig vurdert og gjen­nomdrøftet. Kontrakt for utføring av arbei­det ble underskrevet 2.desember 1904, og straks etter godkjent av et flertall av grunneierne.

 

Først måtte en grave en stor, åtte meter dyp sjakt ned ditt sprengningsarbeidet skulle begynne på østsiden, og så bløt som grunnen var, måtte den være veldig solid sikret mot signing og ras. Sjakten ble fort full med vann, så det måtte lages en elevator til å få vannet opp.

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »