Tur til Ølberg våren 2011

 

sola historielag, tur ølberg

Turen var denne gangen lagt til Ølbergneset. Vis startet på parkeringsplassen ved Vigdelstranden. Vi gikk så videre nord-vest over og krysset inderst i strandområdet. På forhånd hadde vi samlet stedsnavn og vi kom da inn på området med navn som Pigghedlå, Sandhedlå, Revhodl og Rundhodl.

 

Området var svært kuppert og myrete. Ute på selve Ølbergneset fikk fortelling om laksefisket, hvor bøndene fremdeles har rett til å sette laksnot fra stranden eller svaberget.

 

Det er mange som lurer på navnet Ølberg og om det noe med drikken øl å gjøre. Fra:”Stadnamn i Rogaland” 2007 av Prof. Inge Særheim kan vi lese:

 

Ølbør (-berg): ”ylbør”Matrikkelgård i Sola (tidligere Håland)”

1519: Ølberg og 1521: Ølbergh

Etterleddet er ­­à berg, føreleddet kan ha samband med gno, ál, ól, f. ”reim” eller áll m.  ”stripe”. Her brukt brukt som striper i fjell som t.d. ved Trælen eller ved Nuddviga.


På gården Ølberg er det registrert flere fornminner:

sola historielag, tur ølberg

 

 

I tillegg er det 2 helleristningsfelt. Det ene er blitt sprengt bort, mens den som vi prøvde å finne på turen eksisterer i dag, men er vanskelig å se.

 

Det er beskrevet som følger: Feltet ligger på Melen. Langs kysten går her, som på de fleste steder på Jæren, en rekke knauser og svaberg. Ristningen ligger på østsiden aven slik knaus, ca. 200 m. fra sjøen og ca. 400 m. vestnordvest for gården (bnr. 20). Høiden over havet er nivellert til 18,75 m. Figurene er hugget et par meter over foten av berget, som her går nesten loddrett. Steinarten er skifrig, med mange avskallinger og en ujevn overflate.

sola historielag, tur ølberg

 

På turen videre kom vi forbi et av de få områdene med skjellsand i kommunen. Skjellsanden ble gitt til hønsene for at eggene skulle få hardere skall.

 

Like ved Ølberghavnen kom vi forbi et område som før er brukt til tarehenting. Viken utenfor heter Tarevika og støene her er ikke båtstø, men tarestø. Her hadde bøndene tinglyst rett til å hente tare.

 

Tang og tare som har drevet i land på strendene, ble brukt før som gjødsel på åkre. I tillegg bruktes tangen som isolasjon i husvegger og taket i stedet for halm. Fortsatt brukes tang i liten skala som gjødsel, men mer effektivt gjødsel er tilgjengelig i dag, er det ikke lenger så lønnsomt med tang. Videre er havene i dag mye mer forurenset enn de var før, noe som betyr at flere alger inneholder giftstoffer, og dermed blir et dårlig alternativ som gjødsel.

Flere steder langs norskekysten var tarebrenning en viktig næringsgren på 1700 og 1800-tallet. sola historielag, tur ølberg Det meste av asken ble eksportert til England og Skottland, der den ble brukt til glassproduksjon, men også til fremstilling av såpe.

I de siste tiårene fram til næringen ble avviklet i 1930-årene ble tareasken brukt til jodproduksjon.

Taren ble brent i såkalte gruver som var bygget opp av stein og var opptil femten meter lange, og en snau meter i bredde og høyde. Over tusen personer var periodevis beskjeftiget med tarebrenning, og det var mulig å gjøre gode penger. Enten arbeidet de for en entreprenør mot daglønn, eller de slo seg sammen i grupper som drev for seg selv og solgte asken til kjøpmenn eller grunneiere.

 

arsrapport2003.pdf arsrapport2003 okt. 23, 2013 Download »
arsrapport2006.pdf arsrapport2006 okt. 23, 2013 Download »